Kjente meg igjen

Er du voksen? Ville du i din barndom dratt nytte av en slik forening? Vi vet at mange har hatt opplevelser knyttet til oppvekst og skole, og de som vil kan dele historier med andre. Her kan hvem som helst skrive sin barndomshistorie.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
mary-jane
Posts: 2
Joined: Fri 18. Jan, 2008 1:19

Kjente meg igjen

Post by mary-jane » Fri 18. Jan, 2008 6:00

Kom nettopp over denne siden. Så bra at det finnes slike sider! :D Synes det er veldig viktig at det finnes slike foreninger og knytepunkt for de det måtte berøre. Det har jo ikke akkurat vært så mye av det opp i gjennom tidene.. :?

Jeg er en jente på 26 år som i en alder av 20 år fikk diagnosen "Asperger Syndrom". Det var en befrielse og et stort vendepunkt for meg i livet.
Det var så mange ting som falt på plass da jeg fikk høre om den enda ganske ukjente diagnosen. Innså plutselig mye om meg selv, og om mennesker generelt, og jeg fikk en stor interesse for mennesker og menneskesinn. Ble så glad inni meg når jeg fann denne siden:-) for jeg vet der er så mange barn der ute som "føler seg annerledes" uten at kanskje verken de selv eller foreldrene helt klarer sette fingeren på hva det er, eller klarer å se hvilke negative ting det kan føre med seg om man ikke akseptere barnet som det er, og gir dem det det trenger, f.eks. når det gjelder tilpasning sosialt og i skolen.
(Asperger Syndrom er en form for autisme, men forekommer hos folk som er normalbegavede eller over gjennomsnittet, og kan derfor være vanskelig å oppdage fordi de med første øyekast ikke oppfører seg spesielt annerledes enn "normale" folk. Det er nok veldig mange barn og voksne som har dette uten at de er klar over det, og det er store sjangser for at vi har venner eller bekjente med kriterier i denne "sjangeren". Jeg ser ikke på Asperger Syndrom som en sykdom, men som en slags "persontype", men det kan bli problematisk for dem å sosialisere/tilpasse seg i dagens samfunn, som jo har et så trangt nålehull for hva som er "normalt", akseptert og riktig. Prater gjerne mer om denne diagnosen. Det er lite informasjon om dette (men har heldigvis blitt mer de siste årene) og det er bare gledelig og veksle erfaringer og informasjon med andre.)


-Kjente meg igjen i mye av det som sto på denne siden. Vil ikke akkurat betegne meg som spesielt SMART... kan jo hende jeg ikke passer inn i denne kategorien i det hele tatt :roll: Jeg er vertfall ikke er perfekt, men det er det jo ingen som er.. Ingen kan jo være flinke i ált.

-Jeg kjente meg veldig igjen i det å ikke identifisere seg ordentlig med jevngamle barn. Jeg kunne så mye mer enn de, særlig når det gjaldt allmennkunnskap. Kunne skrive og lese flytende når jeg begynte på skolen og jobbet ut bøker slik at jeg måtte få ekstrabøker. Hatet gruppearbeid pga syntes de andre var så kranglete og dårlige til å organisere gruppen. Måtte lede et gruppearbeid selv og ha kontrollen selv om jeg skulle trives, men det ble det aldri noe ut av, fordi jeg hadde så respekt for klasserom og lærere at jeg ikke turte hevde meg så mye. Jeg snakket og sang flytende da jeg var 1,5 - 2 år, var på denne tiden hos dagmamma før jeg som toåring begynte i barnehage. Husker flere øyeblikk hos dagmamma og første dagen i barnehagen. Hukommelse har jeg ikke akkurat mangel på, hadde ikke gjort noe om man hadde festet mindre uviktig informasjon, og litt mer av noe annet.. Mens jeg enda gikk på barneskolen, lærte jeg min lillesøster og lese, skrive og regne (til og med og addere/subtrahere et tosifret tall med et annet et, så flink ble hun :) ) før hun begynte på skolen.

-Hadde også en del interesser som ikke jevnaldrede hadde, kunne være så mangt, bare forskjellige ting som de syntes var uinteressant eller ikke pleide å gjøre. Eks. former for ene-lek og gjøremål, eller lese vitenskapsbøker, leste ofte i faktaserier vi hadde om verdensrommet og om dyr. Og følte jeg tenkte litt annerledes enn dem noen ganger. Synes ofte de var treige og "ikke forstod noenting". Men var vant med det. Det var bare slik. Men var aldri hoven og overlegen av pga temaer jeg kunne om. Jeg visste jo at de ikke syntes slik var noe gøy uansett, så jeg pratet sjelden om det.

-Jeg visste hvordan jeg skulle te meg i "høflige situasjoner" som besøk hos voksne og ute blandt folk. Var ikke sånn typisk "ungete", masete og grinete. Men stille, observerende og tålmodig, men kunne bli litt hyperaktiv og tullete i avslappende og kjente omgivelser. :ugeek: Eller så datt jeg for meg selv opptatt med et eller annet og da eksisterte bare meg og "det", for å si det slik.

-Kjente meg også veldig igjen i det å være "raskere i hodet enn andre". Har alltid skrevet, snakket og gjort ting i stor fart. I den grad at folk har kommentert det. Noen ganger prater jeg så raskt at folk, spesielt eldre, ikke forstår hva jeg sier, og det har hendt i de senere år at jeg stopper opp og brått ler høyt av meg selv, for jeg hører plutselig hvor kjeften går.. :lol: :D og ofte når jeg skal si noe som inneholder mange setninger så "kjénner" jeg at hjernen er laangt foran munntøyet ang. det jeg skal si. Sikkert derfor jeg prater så fort, for å holde følge med hjernen. :o Det høres kanskje rart eller overdrivende ut, men det er akkurat slik det er. Det er ikke det at jeg ALDRI klarer å prate sakte, det var kanskje værre før, men for tiden holder jeg på å øve meg på å snakke sakte i visse situasjoner for man høres jo mer rolig og ydmyk da...og det kan jo være lurt i enkelte mellommenneskelige forhold som som f.eks kjæresteforhold. Man kan lett høres ut som en robot som har pugget lange remser for hva man skal si, eller som en allviter eller kranglefant om man snakker for fort og mye, selv om det ikke er noe intensjon.

Har aldri innerst inne identifisert meg med jevnaldrede mennesker. Jeg lekte jo med de tre-fire ungene som fantes i et par nabohus, men de interessene jeg hadde utenom dette var jeg ensom med, og de interessene var såpass spesielle og uvanlige for folk på min alder, at så klart bidro det til å forme meg som person, og derfor kunne jeg til tider føle meg *annerledes* når jeg hang sammen med de andre.
Identifiserte meg litt med en jente på barneskolen, hun var veldig flink på skolen, vi pleide å lekte kunnskapsleker, og vi var seriøse og barnslige i stort sett samme situasjoner. Men det ble ikke noe dypt vennskap, vi fortsatte bare som klassevenninner på ungdomsskolen. Var vel nytt miljø og at jeg likte sminke og klær som skilte oss mest. Hun var prestedatter og hadde det strengt og fikk ikke gå på ungdomssklubben en gang.

Som det sto et sted på denne websiden, så finnes det jo andre interesser enn fotball, ski og disse klassiske fysiske gjøremål. Det finnes f.eks. lite grupper og møteplasser for barn som liker snakke eller lære om dyr, natur og kunnskap. Som på et fotball-lag så blir jo ikke alle nødvendigvis perlevenner bare fordi de deler én interesse, men målet er jo ikke nødvendigvis å danne evig vennskap, men bare være i sosialt lag med folk som liker det samme som deg.
Spesielt for f.eks. vitenskapsinteresserte barn, tror jeg det hadde vært kjempegøy å snakke om "området sitt" med noen andre. Jeg synes vertfall det var moro om jeg traff noen.

Barn som vokser opp med å stå litt på siden av det som kalles "normalt" kan få problemer sosialt og skolemessig.
Rastløshet og aggresjon, kriminalitet, rusmisbruk eller depresjoner er også stikkord.
Depresjoner har jeg hatt helt siden 13-årsalderen, men har begynt å avtatt av de siste par år. Har forstått mer og mer hvorfor ting har blitt som de har blitt, så nå klarer jeg å se på det som en viktig livserfaring fremfor bare elendighet.

Skulle ønske skolesystemet ble litt forandret på, at man delte klassene inn etter hva elever évner til, og ikke etter alder. Hva med en opptaksprøve for å se i hvilke klasser/evnegrupper man passer? Det finnes jo barn som begynner for tidlig og for sent på skolen, men det er langt fra alle som burde det.
Det kan verken være godt å henge etter eller være foran de andre på skolen, det er negativt for begge typer. Håper at vi vil få et godt skolesystem og lærere som virkelig jobber for å hente frem det beste i elevene, slik at de får utviklet sine ressurser.

Heidi
Foreldrekontakt
Posts: 513
Joined: Mon 10. Sep, 2007 6:01
Location: sætre

Re: Kjente meg igjen

Post by Heidi » Fri 18. Jan, 2008 8:20

Takk for at du delte historien din med oss. Gutten vår har vært igjennom en lang utredning for noe som etterhvert så ut som Aspberger syndrom. Vi endte uten diagnose, men det hender stadig at vi lurer på om det hadde vært rett "merkelapp". Samtidig har jeg sett at mange Aspberger kjennetegn overlapper med "høyt begavet" kjennetegn.
Vi har kommet fram til at merkelappen ikke betyr så mye. Det som betyr noe er at barnet vårt blir forstått og møtt som det mennesket han er. Men...en diagnose ville kanskje gitt større forståelse fra skolen og samfunnet forøvrig. Ikke lett å vite hva som er det beste.
Sønnen vår går på gluten- og kaseinfri diett,(noe forøvrig Anne Lene Johnsen anbefalte i IQ-boka si for barn) Dietten har gjort at han ikke er så "fjern" som han var før, han har blitt roligere, og er ikke så sår lenger som han var før++ mye annet bra. Vi er overbevist om at diagnose hadde blitt satt hvis vi tok han av diett.
Jeg syntes det er godt å høre at det går bedre med deg nå, og at du ikke er så deprimert lenger. Må innrømme at i de tyngste stundene lurer jeg på hvordan dette skal gå. Jeg ønsker deg alt godt videre :)
Heidi, mor til 2

User avatar
ieva
Medlem
Posts: 623
Joined: Tue 09. Oct, 2007 8:29
Location: Holmestrand

Re: Kjente meg igjen

Post by ieva » Fri 18. Jan, 2008 9:21

Takk Mary - Jane!
Det var interessant å lese historien din, og det var flott at du ville dele den med oss. Jeg kjenner to som har denne "diagnosen". Moren til den ene beskrev det så treffende som "en voksen i barnekropp". Begge to er meget smarte gutter. :) Og jeg støtter deg helt på at asparger oppleves mer som en personlighetstype... Mens jeg leste historien din, tenkte jeg igjen og igjen på dette at det er merkelig vi skal klasifiseres og sorteres, og settes navn på før vi kan føle oss som en del av samfunnet på lik linje med alle andre. En klok venn av meg pleier å spøke med at han kjenner bare en normal person - ham selv. ;) Det hadde vært så befriende å bli akseptert for den man er. Men det er godt å høre at "diagnosen" har hjulpet deg til å få ting på plass og fjerne deg fra depresjonen.

mary-jane
Posts: 2
Joined: Fri 18. Jan, 2008 1:19

Til Heidi og ieva :-)

Post by mary-jane » Fri 18. Jan, 2008 10:51

Jeg er helt enig i at det er ikke merkelappen som er viktigst, men at barnets særtrekk og egenskaper kommer frem i lyset og blir fokusert på. Det er jo viktig for å unngå problemer både tidlig og sent i livet.
Men, ja en diagnose gjør det lettere for skole og miljøet og forholde seg til en, og lettere for den "med diagnosen" å forholde seg til andre. Folk med diagnoser er jo egentlig bare litt ekstra heldige, for hva med alle de som sliter og det íkke finnes noen diagnose på..? Er viktig å huske på at folk er forskjellige om de har samme diagnose eller ikke diagnose i det hele tatt. Håper at vi er inne i en tid hvor foreldre begynner bry seg om barna på et litt annet nivå det som var vanlig før. Ikke det at de ikke brydde seg óm dem, men f.eks. begynner å snakke mer om følelser og spør barna hvordan de har det og hvorfor etc. Slik at man blir kjent med barnet sitt!

Ja det diskuteres jo veldig for tiden om kasein- og glutenfri diett er noe som spesielt passer til barn med autisme og asperger syndrom, adhd o.l. "persontype-områder". Det er jo ikke noe rart at forskjellige typer folk reagerer forskjellig på mat og drikke. Ingenting galt i det.

Jeg tror det viktigste er å hele tiden følge med på barnet sitt, virkelig bry seg om hva det tenker og føler, og ikke prøve å presse den inn i meninger og interesser den ikke har.
Også synes jeg alt for mange foreldre kjefter og smeller om barnet slår seg vrang, eller lager helt unødvendige regler, istedet for å spørre fint hva det er for noe, eller hva som passer for barnet. Evt. ta dette opp i rolige stunder. Barn som beskriver følelser rører meg :) det sier også litt om hvor flinke foreldrene har vært til å gi det spillerom til å utvikle dette tidlig.

Etter at jeg "fikk" og lærte om Asperger, så har jeg fått mange meninger om hvordan skoler og foreldre bør være for å ikke stikke kjepper i hjulene for barna, eller irritere dem unødvendig, og hjelpe dem i å blomstre.
Det behøver heller ikke være noe slit for forelderen og gi barnet ekstra oppmerksomhet (i forhold til hva som var vanlig fra "gammelt av", mener jeg. Mener ikke at foreldre aldri skal ha tid til seg selv.) Tror det er mer slitsomt å være forelder når man allerede er kommet skjevt ut med barnet.. Men en utfordring er det vel uansett. :)

User avatar
ieva
Medlem
Posts: 623
Joined: Tue 09. Oct, 2007 8:29
Location: Holmestrand

Re: Kjente meg igjen

Post by ieva » Sat 19. Jan, 2008 11:57

Det er kjempeviktig at du samler og bearbeider dine refleksjoner og deler de både med fagpersonelle og oss andre. Det er jo nettopp dette med hva barn føler og opplever som er interesant og viktig for at vi skal behandle de riktig, men det er ikke alltid så enkelt, da små mennesker mangler enda ord og begreper på mye i både den synlige og usynlige verden :) . Derfor er det viktig med en side som dette hvor man kan får glimt av andres allerede reflekterte tanker om opplevelser under oppvekst. Det fremsynner forståelsesprosessen betraktelig.

mikky7
Posts: 1
Joined: Tue 03. Dec, 2013 12:23

Re: Kjente meg igjen

Post by mikky7 » Tue 03. Dec, 2013 12:29

Ja det diskuteres jo veldig for tiden om kasein- og glutenfri diett er noe som spesielt passer til barn med autisme og asperger syndrom, adhd o.l. "persontype-områder". Det er jo ikke noe rart at forskjellige typer folk reagerer forskjellig på mat og drikke. Ingenting galt i det.

Folk med diagnoser er jo egentlig bare litt ekstra heldige, for hva med alle de som sliter og det íkke finnes noen diagnose på..?

swangaorpqey
Posts: 5
Joined: Mon 09. Apr, 2018 3:00

Re: Kjente meg igjen

Post by swangaorpqey » Mon 09. Apr, 2018 3:18

Philadelphia Eagles Angry to be able to Acquire Very Pan

After profitable the sport, Philadelphia Eagles Jerseys the particular Eagles mentor Doug Pedersen thought to the particular staff: "We utilized to point out that people can easily put in effect, nevertheless the staff can cause amazing things. inches Then he directed the particular staff straight down and also recited the particular Lord's Prayer. Following your Hawks earned the sport, quarterbacks Fowles, Wentz, Tommy Mcdonald Jersey Nate Sudfeld and also near-end Zach Ertz wish with each other. Duke contributed this kind of specific instant about Twitting, and also his / her 11-year-old child Justin has been furthermore current: "All the particular get-togethers and also confetti, Justin as well as the Hawks, a few quarterbacks Computer chip Comes, Carson • Wentz, Nate Schaaffeld, Wendell Smallwood Jersey and also near-end Zac Oetz outdated. We were holding inside the house—praying and also saying thanks to The almighty. This individual observed these kinds of great. ” Duncan has been a great outspoken Orlando, 2007 This individual started to be the initial african american brain mentor to be able to acquire the particular Very Pan world-class. This individual has been next brain mentor with the Indianapolis Colts Jalen Mills Jersey.

Donnel Pumphrey Jersey Through the 2017-2018 AMERICAN FOOTBAL time of year, several associates with the Hawks usually mentioned trust. They will also took part in inside the 15-day non secular system “Humility and also Behavior regarding Specialist Footballers” inside the Education Somebody Iphone app. Ronald Darby Jersey This is completed from the Hawks. Shielding Wentz caused it to be by means of the non-profit firm Market of just one (AO1). The particular Hawks' close-quartered Trey Burton, quarterback Fowles, forwards Zac Ötz, and also WACKER Joe Maragos provides took part in Herman Edwards Jersey.

"Carson Wentz's Market of just one (A01) and also close friends go over compared to concerning preserving being humble and also obeying Jesus, inches Brandon Graham Jersey published the particular non secular program. In accordance with Wentz, Market of just one (A01) aspires to offer aid for folks of most age groups, Seth Joyner Jersey specifically weak teenagers and also troopers. This individual when printed any advertising video clip regarding AO1 about Twitting, Stefen Wisniewski Jersey declaring in which their particular aim is always to “transmit God's really like and offer possibility and also help to be able to desperate folks inside need”. .

Post Reply