Fikk smake både søt medisin og bitter pille i skolen

Er du voksen? Ville du i din barndom dratt nytte av en slik forening? Vi vet at mange har hatt opplevelser knyttet til oppvekst og skole, og de som vil kan dele historier med andre. Her kan hvem som helst skrive sin barndomshistorie.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
Margunn
Medlem
Posts: 52
Joined: Mon 18. Feb, 2008 11:32

Fikk smake både søt medisin og bitter pille i skolen

Post by Margunn » Sun 16. Mar, 2008 10:55

Jeg tar oppfordringen og skriver litt om egne erfaringer fra grunnskolen. Da jeg var ti år flyttet vi, og jeg begynte på ny skole. Det ble et sjokk. På min første skole hadde jeg fått tilpasset undervisning. Fra første klasse underviste jeg ukentlig to medelever i matte og musikk et eget grupperom. I tillegg fikk jeg være "hjelpelærer" og jeg fikk følge mitt eget tempo i de fleste fag. Med god støtte fra lærerne jobbet jeg meg gjennom ekstrabøker og lærebøker for høyere klassetrinn. Jeg frydet meg over skolen, lekser og læring, og i helger og ferier gikk jeg og gledet meg til å komme på skolen igjen. Jeg følte lærerne så meg, forstod meg og ville meg det beste. Det var en herlig tid.

Med flytting og ny skole fikk den gode skolehverdagen en brå slutt. Her var det ikke snakk om å tilpasse til det enkelte individ, nei, her var det gjennomsnittet, eller gjennomsnittseleven, som var idealmodellen, og både vi som elsket skolen og de som slet med den, ble stigmatisert. Både lærere og elever hadde bare forakt til overs for dem som ikke passet inn i deres format. Det endte slik det altfor ofte går med dem som har lett for å lære: Jeg ble sittende passiv i fire år, fordi ingenting var nytt, ingenting pirret nysgjerrigheten. Og ikke én lærer forventet noe av meg eller krevde noe av meg - utover å gjøre det bra på skolebenken og sitte stille og holde munn.

I åttende klasse ble stoffet plutselig ukjent og vanskelig. Men da var det for seint. Jeg hadde glemt hvordan man tilegner seg kunnskap. I matte, som jeg nærmest hadde tatt intuitivt, fikk jeg plutselig karakterer ned til Nogen. Jeg hanglet meg gjennom de to siste årene av ungdomsskolen, og overlevde de to første årene av gymnaset før jeg hoppet av. Tredje gym valgte jeg å ta ved Forsøksgymnaset i stedet for ved videregående i hjembygda. DET var et klokt valg. Etter åtte års læringsørken fikk jeg omsider lov til å ta kontroll over min egen læring. Læringsgleden kom tilbake, og med den læringsevnen, nysgjerrigheten og kunnskapssuget. Herlig! Nærmest ekstatisk!

Nå, som godt voksen, har jeg et ganske beskjedent ønske for min datter og for alle andre høyt begavede barn: at de må få oppleve å ha lærere som ser dem og gleder seg over talentene deres!
Last edited by Margunn on Tue 02. Sep, 2008 9:41, edited 1 time in total.

User avatar
ieva
Medlem
Posts: 623
Joined: Tue 09. Oct, 2007 8:29
Location: Holmestrand

Re: Fikk smake både søt medisin og bitter pille i skolen

Post by ieva » Thu 03. Apr, 2008 11:50

Hei, Margunn!

Takk for at du delte historien din. Den bekrefter igjen at mye i skolehverdagen er overlatt til tilfeldigheter - møter du de riktige lærerne som har "det lille ekstra engasjementet", utgjør det et hav av forskjell. Og som du riktig påpekte - er ikke gjennomsnittlighet noe god løsning. Det passer egentlig ingen, men like mye er det fremdeles et ideal for mange... :(

UlykkeligBarn
Posts: 6
Joined: Wed 07. Dec, 2011 6:35

Re: Fikk smake både søt medisin og bitter pille i skolen

Post by UlykkeligBarn » Wed 07. Dec, 2011 7:11

Jeg ønsker at jeg har et sånt opplegg....

Hilsen Kaia 10 år

Lopi
Medlem
Posts: 365
Joined: Fri 29. Jan, 2010 8:40
Contact:

Re: Fikk smake både søt medisin og bitter pille i skolen

Post by Lopi » Thu 08. Dec, 2011 10:17

Fint å få historien din Margunn! Det er et fint eksempel å ta med seg i møte med skolen. Godt å høre at lærelysten kom tilbake. Det med å miste evnen til å lære har jeg følt på selv, den frustrasjonen man møter når man plutselig ikke bare kan skrive ned svaret, så går jo mye i svart.

Og til Kaia - stå på, er foreldrene dine medlemmer her? Hvis ikke så, snakk med dem og be dem sende en e-post til en foreldrekontakt i foreninga. Når du som er 10 år har funnet veien hit inn selv, så er ikke det tilfeldig, da vet vi hvordan du har det. Det er ikke noe særlig å være et ulykkelig barn - vi er mange voksne og barn her i foreninga som vet hvordan det er. Det er derfor foreninga heter Lykkelige barn, fordi vi mener alle barn har rett til å være lykkelige barn. Kaia, om ikke mammaen og/eller pappaen din vil sende en e-post, så kan du gjøre det selv også ;-)
Moderator og foreldrekontakt
Skriver om tema høyt begavede barn på bloggen "Fra en annen planet"

Post Reply