Prøve meg på min historie..

Er du voksen? Ville du i din barndom dratt nytte av en slik forening? Vi vet at mange har hatt opplevelser knyttet til oppvekst og skole, og de som vil kan dele historier med andre. Her kan hvem som helst skrive sin barndomshistorie.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
Ulvemoor
Posts: 2
Joined: Tue 14. Apr, 2009 7:50

Prøve meg på min historie..

Post by Ulvemoor » Tue 14. Apr, 2009 9:00

Eg var det krevende barnet, som sov lite, og enten var veldig glad, veldig sint, eller opptatt.. Krøp når eg var 4mnd, sa en stavelses ord tydelig,
og til riktig tid, fra eg var 6mnd, setninger med tre ord fra 8mnd, gikk og klatret 10mnd..
Da eg var 1,5år, hadde eg bedre språk, enn min søster som er 1,5 år eldre.. Min mor syns eg var slitsom, og passiviserte meg mye med mat,
og gikk tur med meg i 5 tiden om morningen, så eg ikkje skulle vekke de andre..
Min far var utrolig stolt, og forventet seg mye fra meg.. men med et perfekthetskrav..
Så lærte å lese, skrive, regne avanserte regnestykker før eg begynte på skolen, tegnet, malte, diktet sanger, sleit en del med det sosiale,
og det ble ikke så veldig mye bedre når eg begynte på skolen..
Eg snakket enten veldig mye, hvis det var noen jeg følte meg trygg på, eller det var snakk om noe jeg viste mye om, eller så dagdrømte eller analyserte eg folk, ting, observerte..
Skjønte ikke hva man skulle gjøre på skolen, kunne alt opp til 4.klasse, fra før av, så satt å tegnet på pulten og visket ut igjen, så på de andre, så ut vinduet, lengtet ut, fikk stadig vekk kjeft, for ting eg ikkje, en gang fikk med meg, at eg gjorde..
Ble sløv av å sitte passifisert inne og brukte tid for å "våkne" i friminutt, når eg var våken nok for lek, så var friminutt over, og inn å tvinge seg til å sitte i ro igjen, stadig kveppe til, når ble spurt om noe, og fikk skjelden sagt svaret selv om eg egentlig viste det..
Løste etter en tid problemet med friminutt, startet krangel, så det ble slåsskamp, da våknet eg.. Kun med guttene, da.. og var samtidig høy av vekst og hadde et ordforåd som lå flere år foran de andre..
Fikk sjokk i 5.klasse, da eg ikke kunne alt fra før, lenger, og faktisk gikk opp for meg at vi skulle lære noe på skolen.. Husker en OK musikklærer, fra 5 og 6 klasse, og en grusom engelsklærer, ungdomsskolen, fikk vi en kjempe flink matte lærer, som engasjerte alle elevene, hvor alle fikk være delaktig, og som vi regnet avanserte matte stykker med i friminuttene..
Selv om eg var tidlig i forhold til å lære å lese og skrive, i forhold til å lære meg matte stykker, klarte eg aldri å lære meg rettskriving, eg måtte velge mellom å huske hva eg hadde tenkt å skrive, eller hvordan man skrev ordet.. Leve meg inn i det eg leste, eller huske innholdet. Klarte ikke å pugge gangetabellen.. og klarte alltid å gjøre feil på matte prøver, glemme et tall, misforstå oppgaven, bytte om på + og minus..
Så selv om jeg da virkelig forsøkte i 7.klasse, så var det stadige nedturer, og analyserte meg selv, lurte på hvorfor ikke jeg fikk til disse tingene, samtidig, 8.klasse ble det masse skulking, og spenningsøkende adferd.. Ble tatt i stjeling, viste falskt legg, som hadde produsert selv, problemet at hadde brukt en adresse som ikke eksisterte.. politiet kjørte meg til barnevernet.. Hvor jeg tilslutt skjønte at eg måtte si mitt ekte navn, og mine foreldres, så de fikk ringt, hvis eg skulle komme meg ut derfra igjen..
Mine foreldre ble sinte, men prøvde å dysse ned, men BV påla meg å gå til utredning på PPT, der tok eg blandt annet en evnetest, med masse forskjellige puslebrikker som skulle settes sammen i riktig mønster, satt alene på et stille, passelig kjølig rom, og så kom det en dame og hentet klossene eg hadde satt sammen og gav meg nye.. Ble testet i to timer, tror eg, og de var sjokkert, beste resultatene de hadde sett, hadde alt riktig..
Fikk beskjed om at jeg i hvertfall ikke hadde dysleksi, men fikk ikke noe særlig annen info enn den, hun ville snakke med mine foreldre, min mor kom, og denne damen ble meget belærende i forhold til min mor, på hvordan hun skulle tilrette legge i forhold til meg..
og eg hadde fortalt om min far og mor sitt dysfunksjonelle forhold, noe min mor ikke satt noe særlig pris på, så der stoppet den utredningen..
Hadde da funnet ut at eg var smart, og at det ikke var dysleksi, som gjorde at eg ikkje klarte å skrive riktig, damen på det kontoret fokuserte mye på at mine foreldre behandlet meg feil, så det ble og en lett kjøpt løsning, for de behandlet meg jo temmelig ustabilt..
Så nå har eg kommet til 14 år, og hvor ender historien, skriver kanskje mer en annen dag, for nå må eg komme meg avgårde..

henn9438
Posts: 1
Joined: Fri 17. Jan, 2014 6:40

Re: Prøve meg på min historie..

Post by henn9438 » Fri 17. Jan, 2014 6:46

Ikke spesielt fordelaktig for barnet når mor går inn i en depresjon som varer i flere år når skolen ikke vil se barnet :(

Post Reply