Å ikke passe inn blant jevnaldrende (asynkronitet?)

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
Satumaa
Posts: 2
Joined: Mon 19. Jun, 2017 10:40

Å ikke passe inn blant jevnaldrende (asynkronitet?)

Post by Satumaa »

(Litt usikker på om det er verdt å poste, det er ikke så mye aktivitet her, men gjør et forsøk)

Det er ikke slik at begavede barn ikke kan være sammen med jevnaldrende i det hele tatt, men de har kanskje litt færre venner, skiller seg ut, har mange ting å snakke om som andre barn ikke alltid vet noe om eller bryr seg om.

Man mangler rett og slett alderen som ”automatisk lim” som mange har, det er ikke slik at man kan komme dit skolestartere (eller russ eller pensjonister for den saks skyld) samles og regne med at man kommer til å ha noe til felles. Er man uheldig, blir man kanskje evig til overs, er man heldig, har man noen venner, men er stort sett svært ulik dem, og alle merker det, en selv, vennene og utenforstående, selv om det kanskje aldri blir satt ord på alle forskjellene.

Lærere (eller foreldre) klør seg i hodet og bekymrer seg kanskje mer enn nødvendig. For hva om man trives med å leke alene? Hva om man synes det er like hyggelig å slå av en prat med den middelaldrende naboen som med andre ni-åringer?

Har dere noen gode linker om emnet, eller kanskje noen erfaringer og refleksjoner? Jeg ser dette bare fra perspektivet til et ”tidligere barn” ;), jeg har ikke egne barn ennå.

Post Reply