Om å kjede seg og «det sosiale»

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
User avatar
roffe
Medlem
Posts: 262
Joined: Wed 17. Oct, 2007 6:41
Location: Levanger
Contact:

Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by roffe »

En gjenganger blant foreldre til HB-barn (og andre foreldre også, for den saks skyld) er om det å kjede seg.

Jeg husker godt hvor livredde mine foreldre var det, da de søkte om tidlig skolestart fordi de var redde for at jeg skulle kjede meg hvis jeg gikk hjemme et år når jeg faktisk hadde lært meg å lese. Dengang het det blant pedagoger at barn ikke burde kunne lese før de begynte på skolen, for da ville de kjede seg.

Så jeg tok en skolemodenhetstest (ærverdige Sandven sin, har jeg i ettertid forstått), og ble feildiagnostisert som skolemoden. Å være den yngste og minste og av og til smarteste gutten i klassen i mange, mange år var for å si det mildt ikke noe særlig. Som konsekvens av fremskutt skolestart gikk jeg glipp a vet helt år med deilig fri hvor jeg kunne lese og lære akkurat hva jeg ville. Så noen varm tilhenger av fremskutt skolestart er jeg nok ikke.

Men det som slår meg, og som også har vært et tema i den terapien jeg har bedrevet med de klientene hvor temaet har vært aktuelt, er dette:

Å kjede seg er en naturlig del av livet. Man dør ikke av det. Det å sitte og irritere seg over at man kjeder seg, gjør kjedingen verre, ikke bedre. Har man gode venner som man leker med i pausene på skolen, blir det lettere å kjede seg, fordi man har noe å se fram til.

Dette er én av grunnene til at «det sosiale» faktisk er viktig. Å beherske det sosiale spillet som gjør at man har venner på skolen er god motgift mot det å kjede seg.
(Nei, jeg tror heller ikke at «det sosiale» er viktig for skolelærdom.

Men det er viktig å lære seg å beherske det sosiale spillet blant mennesker rundt seg for seinere i livet å kunne få venner, kjæreste, jobb, og å lykkes i arbeidslivet. Som tidligere hodejeger og som nåværende lederrådgiver vet jeg dessverre en god del som hvordan det går med flinke folk som ikke takler mennesker. Det går ikke så bra med dem.

Bare noen ustrukturerte strøtanker. Om du ikke likte disse, har jeg andre.
Rolf Lindgren
rolf.m.b.lindgren@gmail.com
Psykolog. Sertifisert på WISC.
Medarbeider i Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn.

Lenona
Medlem
Posts: 33
Joined: Thu 19. Nov, 2009 4:31

Re: Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by Lenona »

Meget godt sagt!! :)

bokorm
Medlem
Posts: 68
Joined: Sun 02. Mar, 2008 11:47

Re: Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by bokorm »

Jeg blir litt nysgjerrig på hva du egentlig mener med at det sosiale ikke er viktig for skolelærdom. Jeg tenker at hvordan man har det på skolen, hvordan man føler seg likt og forstått av medelever og lærere, har betydning for hva man lærer. Hvis man føler seg akseptert, tenker jeg at man har en annen oppmerksomhet mot omgivelsene, og dermed også mot undervisningen, enn om man ikke føler seg vel. Jeg tror det sosiale og det faglige er knyttet tett sammen og påvirker hverandre. For at barn skal kunne delta aktivt i undervisningen og kunne få oversikt over sine egne læreprosesser, må fellesskapet virke attraktivt og inkluderende.
Når ikke det sosiale miljøet ivaretar alle, blir det bråk og uorden, tenker jeg. Men så oppfatter kanskje jeg det sosiale helt annerledes enn deg?

User avatar
roffe
Medlem
Posts: 262
Joined: Wed 17. Oct, 2007 6:41
Location: Levanger
Contact:

Re: Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by roffe »

bokorm wrote:Jeg blir litt nysgjerrig på hva du egentlig mener med at det sosiale ikke er viktig for skolelærdom.
Det er klart at generell trivsel hjelper, men det er ikke helt det jeg tenker på. Man er alltid i en sosial kontekst. Av og til er den sosiale konteksten er bakteppe, av og til er den sosiale konteksten en del av det man gjør.


Jeg tenker på pedagoger som hevder at læring i seg selv er noe sosial, på den måten at læring ikke bare kan skje sammen med andre, men skje sammen med andre.

Jeg får inntrykk av at det finnes pedagoger som mener at man kan ikke lære en matematisk formel uten at læringen skjer sammen med andre.
Rolf Lindgren
rolf.m.b.lindgren@gmail.com
Psykolog. Sertifisert på WISC.
Medarbeider i Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn.

User avatar
Kariel
Medlem
Posts: 679
Joined: Mon 16. Nov, 2009 9:19
Contact:

Re: Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by Kariel »

Bra med strøtanker :) Her kommer noen strøtanker i retur
"Å kjede seg er en naturlig del av livet. Man dør ikke av det. Det å sitte og irritere seg over at man kjeder seg, gjør kjedingen verre, ikke bedre. Har man gode venner som man leker med i pausene på skolen, blir det lettere å kjede seg, fordi man har noe å se fram til."
Jeg er enig i at det å kjede seg er naturlig. Husker meg selv og en skolevenninne som hang over en stubbe i hagen hjemme og "kjeeeeedet oss"… Vel, vi fant på noe til slutt, i stedet for å henge og "kjeeeede oss"

Med egne unger har jeg sett at de a-b-s-o-l-u-t-t trenger å strekke seg ift frustrasjonstoleranse overfor skolearbeid. I disse sammenhengene er jeg ikke redd for at de uttrykker at de kjeder seg. (Hvem kan elske penskrift når fingrene ikke er så gode til å håndtere blyanten enda?) Vår innstilling har vært "Du trenger ikke elske å gjøre leksa, men dette må gjøres likevel". Og så har vi brukt litt knep med å slå inn konkurranseinstinkt, bruk av stoppeklokke osv. Det hjalp :D

Når det er sagt så tror jeg ikke alltid det er "kjedsomhet" vi snakker om når det gjelder evnerike barn på skolen. Når det som skjer i timene på skolen er milevidt unna barnets kompetansenivå kan han/hun overveldes av noe som kanskje heller er "meningsløshet"? – Dette gjelder for så vidt også om opplæringen er dårlig tilpasset for en svak elev også. Mangler de grunnkunnskapen for å forstå det som gjennomgås "logger de av" fordi de ikke forstår. – Den evnerike eleven "logger av" fordi hun ikke ser mening i å repetere noe hun kan enda-en-gang.. Eller han blir nærmest desperat fordi skolen føles meningsløs, og velger utagerende atferd. (Og gjett hvem dem som blir henvist til ppt…)
Men det er viktig å lære seg å beherske det sosiale spillet blant mennesker rundt seg for seinere i livet å kunne få venner, kjæreste, jobb, og å lykkes i arbeidslivet.
Sitter for tiden og leser boken "Gifted lives. What happens when gifted children grow up" av Prof. Joan Freeman (UK). Hun har fulgt 210 evnerike personer fra barndom, via ungdom og nå inn i voksenlivet. (Anbefales!)
- En av de tingene hun påpeker som farene ved "grade skipping", dvs. tidligere skolestart eller å hoppe over trinn, er at barnet ofte mister sin tilhørighet hos de jevnaldrende. Den "grade skipping" hun henviser til i boken har ofte ført til at barnet blir sett skeivt på av sine nye klassekamerater og følgelig faller de ut av det sosiale livet i klassen. (En effekt jeg antar kan bremses forutsatt at lærere og andre håndterer dette bedre?)

- En link til omtale av boken her: http://www.psychologytoday.com/blog/att ... -they-grow
Kariel
Lærer/master i TPO. Blogger om evnerike barn på http://www.krumelurebloggen.no

Tjorven
Posts: 89
Joined: Sat 20. Jun, 2009 7:49

Re: Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by Tjorven »

Det er interessante strøtanker.

Vi har et barn som gjør det bra på skolen den korte tiden hun har gått der. Noe av det viktigste hun har lært i sitt første skoleår er å sysselsette seg selv uten å ødelegge for de andre når hun er ferdig med det hun har fått beskjed om. Men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det bare er en god eller en todelt ting. Hvis hun hadde vært mindre "flink" til å sysselsette seg selv med å tegne eller skrive ting på egenhånd, ville det da innebært at læreren i større grad hadde "sett" hvor enkelt dette var for henne og gitt henne mer utfordrende oppgaver?

Jeg er heller ikke helt sikker på om jeg utelukkende deler din skepsis i forhold til fremskutt skolestart. PPT anbefalte fremskutt skolestart for vår datter, men vi valgte å ikke følge anbefalingen. Mye på grunn av de tankene du lufter. Det vi derimot ser er at hun kjeder seg sosialt. Hun synes klassekameratene i stor grad er barnslige og leker for lite avansert for henne. Men hun er sosialt tilpasningsdyktig og klarer seg greit nok. PPT sa i sin uttalelse at nettopp det sosiale var grunnen til at de anbefalte fremskutt skolestart. Hun var faglig flink nok, men at det var på det sosiale hun var særdeles langt fremme. Men nettopp fordi så mange sier det du skriver, så lot vi det være. Hvis færre hadde vært så negative til fremskutt skolestart, så hadde vi nok tatt et annet (og riktigere?) valg for datteren vår. Det er jo utrolig stor forskjell på både sosial og faglig modning i den alderen og burde ikke da også skolestarttidspunktet være litt mer fleksibelt. Jeg mener at dette burde gjelde i begge retninger - det er ikke alltid greit å la en umoden 5,5-åring begynne på skolen, men det er svært liten sosial aksept for å la h*n vente.

User avatar
roffe
Medlem
Posts: 262
Joined: Wed 17. Oct, 2007 6:41
Location: Levanger
Contact:

Re: Om å kjede seg og «det sosiale»

Post by roffe »

Jeg er tilhenger av en helt annen skole enn den offentlige (se f.eks. B.F. Skinners «The Technology of Teaching» fra 1968) – men slik som skolen er nå, er det meningen at man skal følge et kull i ganske mange år, og akkurat det er ikke så dumt. Det som er dumt, er at alle på det kullet skal lære i samme tempo. Men sånn er det nå engang. Skal man ha mer fleksibel skolestart uten den risikoen som forskjell i sosial og intellektuell modning forårsaker, må vi ha en annen skole.

Tror jeg, da.
Rolf Lindgren
rolf.m.b.lindgren@gmail.com
Psykolog. Sertifisert på WISC.
Medarbeider i Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn.

Post Reply