Litt om vår historie :)

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
herimo
Posts: 5
Joined: Wed 26. Mar, 2014 11:43

Litt om vår historie :)

Post by herimo »

Hei.
Så fint at det finnes en side som dette :D Godt å kunne dele erfaringer og lese andres historier.
Litt om vår historie :)
Fra min sønn var født til han ble 4 år har vi levd i frustrasjon. Vi har skjønt at det har vært noe spesielt med han, men ikke helt hva. Han sover svært lite, han er veldig aktiv, urolig og fysisk sterk (bare muskler på gutten). Han husker utrolig mye (litt for mye he he), han husker hvem han har fått alle klærene sine fra, hvor han har vært og med hvem fra langt tilbake, hva vi har sagt osv. Når vi diskuterer hjemme har han faktisk alltid rett og klarer å argumentere som en godt voksen. Han spør om alt og gir seg ikke før han får et godt nok svar. Han er ikke kverrulerende, men bare nyskjerrig. Hele tiden har vi sett på han som en god gutt, men ganske krevende. Han er alltid blid og har mye humor, men også mye følelser.

Da vi byttet barnehage, når han var rundt 3 år, sa de i barnehagen at det var noe med han. Vi hadde møter på møter. Etter som tiden gikk fikk vi vite at sønnen min var veldig intelligent. Han klarer oppgaver som ingen andre barn klarer, han snakker meget bra og hadde veldig mange likhetstegn med et høyt begavet barn. De sa at uroligheten hans kom fra at han ikke fikk nok stimuli. Han ble god venn med de som var eldre enn han og de voksne som jobbet der, men litt problemer med barn i hans egen alder. Etter vi fikk beskjeden om dette har ting endret seg veldig. Det er mye lettere i hverdagen nå. Vi forstår han mer.
De bruker han som en ressurs i barnehagen for å lære de andre barna. Han er fortsatt krevende i barnehagen, men de ønsker å sette en ekstra person på han for å stimulere han slik han trenger. Her hjemme har vi brukt flere mattebøker og skrivebøker sammen med han. Matten tar han litt for lett :shock: . Vi prøver å utfordre han mye mer, og han elsker det. Han er veldig fasinert av menneskekroppen og døden, av alle ting. Det er jo ganske fansinerende for en mor som har en ganske så normal IQ og høre på han og se han utvikle seg. Han stopper aldri å overraske meg. Han skal nå på utredning til uken for å kunne tilpasse skolehverdagen hans når han begynner på skolen. Det blir spennende å høre hva de har å si. Jeg er jo selvfølgelig redd for at han ikke får den tilpasningen han trenger eller får en slags diagnose, men skal stå på så godt jeg kan.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at de ansatte i den barnehagen hadde kunnskapen om dette. Det har nok gjort det litt lettere for alle rundt han å forstå han og stimulere han på en bedre måte. Får håpe skolen han skal begynne på også har denne kunnskapen.

betre
Medlem
Posts: 146
Joined: Wed 13. Jun, 2012 12:53

Re: Litt om vår historie :)

Post by betre »

I forbindelse med historien om Are som har gått i TV2 har det i omgangskretsen blitt snakket mye om barn som kan mere. En far, som nå har voksne barn, beskriver ett av sine barn som passer med HB. Dette barnet er idag 30-35 år. Faren forteller om fortvilelse over dette barnet som spurte og grov om alt, og uansett hva faren sa eller gjorde, så var det aldri godt nok. For å stimulere/engasjere ungen med noe meldte han segselv og barnet på soppkurs. Barnet var da 10-12 år. De gikk på flere andre typer kurs også.
Dette bare for å gi et eksempel på at det ikke nødvendigvis er viktig at det er aktiviteter tilrettelagt for barn som er påkrevd for å stimulere vitebegjær.I landet vårt er det ikke alle steder det er mye aktiviteter for barn, men kan være andre ting. Det er kanskje ikke så viktig HVA man gjør, men at man gjør NOE. Flippsiden var at far og sønn gjorde mye kjekkt i lag, lærte sammen, og har et svært nært bånd også idag.

herimo
Posts: 5
Joined: Wed 26. Mar, 2014 11:43

Re: Litt om vår historie :)

Post by herimo »

Ja det er sant at det viktig at man gjør noe. Og det gjelder nok alle barn og foreldre. Så lenge man stimulerer barna gjennom aktivitet tilpasset dem. Men det er jo gjerne slik at barn med ulike evner ønsker man jo å legge til rette for i form av aktiviteter. Eks hvis sønnen min er flink til å sparke fotball ville nok han begynt på fotball eller noe lignende for å "utnytte" hans potensial, så lenge han har interrese og ønske for det.
Når sønnen min har det potensiale han har og den interresen er det viktig for meg å prøve å stimulere dette på en god måte gjennom eksempel å lese bøker, spille spill, legge puslespill samt fysisk aktivitet.

Mette
Medlem
Posts: 440
Joined: Mon 05. May, 2008 8:39

Re: Litt om vår historie :)

Post by Mette »

Din historier ligner på mange andre historier her på Lykkelige barn sitt forum. Det som skiller denne historien fra mange andre er det du forteller om barnehagens kunnskap, innstilling og innsats. Godt å lese :) .

Bra at dere er i gang med å tilrettelegge for skolen. Lykke til videre!

herimo
Posts: 5
Joined: Wed 26. Mar, 2014 11:43

Re: Litt om vår historie :)

Post by herimo »

Takk for det :D
Ja kjempe glad for barnehagens innsats og kunnskap :D

Post Reply