Med fare for å bli veldig upopulær....

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
Mio
Posts: 1
Joined: Mon 01. Feb, 2016 7:04

Med fare for å bli veldig upopulær....

Post by Mio »

Hei.
Har forvillet meg inn på et forum jeg ikke visste noe om. Har etter å ha lest innlegg, forstått at det dreier seg om evnerike barn. Det er kjempeflott at det er fokus på det, og jeg er veldig for å gi den gruppen barn bedre betingelser.

Men: vil bare komme med et lite tankekors, noe som har slått meg nå når jeg har lest innleggene til særlig foreldre til de yngste barna. Det er igjen kjempeflott at foreldre ser ressurser i sine barn; det kan man aldri klage på!! Men slik jeg leser flere av innleggene, dreier det seg om `normalt`flinke barn, ikke evnerike. I mine øyne, som har jobbet med barn i 15 år, er det stor variasjon i normalatferd for barn 1-3 år.

Mange snakker veldig mye, mange kan veldig mye. Jeg tror foreldre ofte blir veldig overrasket over hvor mye barnet deres kan gjøre. Igjen er det superflott at en viser stolthet over barnet sitt. Det skal man, barn trenger å bli elsket. Det jeg likevel er opptatt av, er at en må være varsom med å tillegge barnet sitt egenskaper som det kanskje ikke har. Her snakker jeg om de SMÅ barna. Det er foretatt en undersøkelse på foreldre med barn 1-3 år, og 85 % svarte at deres barn var tidlig eller veldig tidlig iht utvikling. Det er et tankekors at så mange ser barnet sitt som langt over gjennomsnittet ( i denne sammenheng).

Mitt poeng er ikke å henge ut noen, men å oppfordre til varsom bruk av begrepet evnerik. Flere barn er det, og de SKAL ha rett tilrettelegging. Men slik jeg vurderer det, er normalatferd for små barn både å kunne lite og kunne mye. Vi ønsker ikke en generasjon med `superbarn` som er overvurdert, og som ender opp med å få selvbildet ødelagt fordi de ikke holdt mål for seg selv. Vær kritisk som foreldre, og snakk med helsestasjon og barnehage før du gir barnet ditt `diagnosen` evnerik. Dersom barnehagen ikke ser det du ser, kan det være lurt å gå noen runder med seg selv. Barnehager er stort sett veldig gode på se hva barn får til. Og selv om en opplever et `hav` av ulik atferd hjemme og i barnehagen, kan en ikke utelukke at det finnes en gylden middelvei. Vi foreldre ser barna våre med gyldne briller. Og igjen; det er bra
Last edited by Mio on Tue 02. Feb, 2016 9:19, edited 1 time in total.

Yngve
Medlem
Posts: 143
Joined: Fri 14. Feb, 2014 9:18

Re: Med fare for å bli veldig upopulær....

Post by Yngve »

Hei Mio.
Du trenger ikke trekke konklusjoner på vegne av de som poster i den åpne delen av forumet. Den åpne delen er åpen for at folk som har ting de lurer på (evnerike eller ikke) kan få svar innen emnet. Ikke alle som stiller spørsmål har evnerike barn, men spørsmålene kan være fine for det.

Det å være evnerik er ikke en enveisbillett til høye prestasjoner, og alle barn i Norge har krav på tilpasset undervisning. Evnerik er ingen diagnose i norsk skole, og det utløser ingen ressurser å finne ut at et barn faller i kategorien evnerik. Definisjonen på hva som er evnerik varierer noe ettersom hvor man henvender seg, og problematikk som ofte gjelder evnerike, kan også gjelde i større eller mindre grad for andre barn. Faktisk vil jeg påstå at det aller meste som gjelder for evnerike barn, gjelder for alle barn (og vise versa), men det er gjerne noen ting man ser mer av i en gruppe av evnerike barn enn andre.

Samtidig er det også slik at foreldre ofte vet best hvorvidt barna er evnerike, selv om det ikke alltid er slik. Det er forøvrig som du sier grunner til at barna må være over 3 år for å vurderes for medlemskap i foreningen, samtidig som det klart fins tilfeller der man egentlig er forbi tvilen før den alderen. Noen foreldre trenger støtte før barna når 3års alder, med bakgrunn i problematikk som er relevant ved evnerikhet.

Jeg ser ingen grunn til å ta motet fra de som poster på det åpne forumet (om barna er evnerike eller ikke). Det skal gjerne litt til å komme til det punktet hvor man lufter den tanken, og de fleste som henvender seg her gjør det for å lære. Jeg er heller ikke redd for at om et barn er vurdert som evnerikt allikevel ikke skulle være det får selvbildet sitt "ødelagt". De aller fleste foreldre er ganske forsiktige med å fortelle barna om hvordan de plasserer seg i forhold til andre barn, og velger sine ord med omhu når de gjør det. I tillegg så vil barna som befinner seg i et grenseland typisk være ganske oppegående på mange måter, selv om de ikke faller helt innenfor kategorien evnerik. Det er selvsagt ikke bra om man ukritisk utbasunerer at ens barn er evnerik- det vil nesten uvegerlig slå tilbake på en selv eller barnet dersom det er fullstendig galt- men jeg tror ikke sjansen for det er veldig stor.

En grunn til at det kan ta lang tid for mange foreldre å oppfatte at de har evnerike barn er at de er akkurat likedan selv, og ikke oppfatter barna som noe annet enn dønn normale selv. Har man ikke oppdratt andre barn, så kan det være vanskelig å forstå tegn på at barnet trår en sti utenom normalen. Problemer som skyldes at omgivelsene ikke er vant til en asynkron utvikling kan være svært energikrevende. Kunnskap om hvordan det ofte arter seg for evnerike kan hjelpe foreldre som lurer, og tidlig kunnskap kan bety mye, også for de veldig små barna (selv om vi ikke nødvendigvis sikkert kan si om de er evnerike eller ikke før senere).

Per i dag, kan det være veldig belastende å hevde eller spørre om ens barn er evnerik i de institusjonene man ser mens barna er små (barnehage, helsesøster, barselgruppe, etc), og i tillegg er kunnskapen om evnerike barn ikke nødvendigvis stor disse stedene. Slik sett er det bra at foreldre kan spørre noenlunde anonymt her.

Jeg er forøvrig helt enig i at barn skal føle seg elsket og har det bra, samtidig kan kunnskapen om evnerikhet hjelpe på det som skal til for å ha det bra.

Ha en god natt til deg og!

User avatar
roffe
Medlem
Posts: 262
Joined: Wed 17. Oct, 2007 6:41
Location: Levanger
Contact:

Re: Med fare for å bli veldig upopulær....

Post by roffe »

Jeg lurer litt på hvorfor du tror at dette ikke er ting vi har hørt før?
Rolf Lindgren
rolf.m.b.lindgren@gmail.com
Psykolog. Sertifisert på WISC.
Medarbeider i Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn.

Post Reply