Page 1 of 1

Kan man unngå testing?

Posted: Thu 25. Feb, 2016 3:19
by Torskedatter
Hei!
Vi har et barn på 6 år som ligger foran på skolen. Og han kjeeeeeeder seg!
Lærerne har begynt å gi ham vanskeligere oppgaver, men så vidt vi forstår må han gjøre "de vanlige" oppgavene først.
Og, typisk nok, jobber han ikke da særlig raskt. De foreteller også at han er dårlig til å konsentrere seg og ta beskjeder. Når vi hjelper ham med hans vanskeligere mattelekse, merker vi det samme. Men vi toler det som at han faktisk er innmari uvant med å måtte lære noe som er antstrengende.
Når han leser bøker eller jobber med prosjektene sine, kan han konsentrere seg veldig lenge.

Som dere forstår, har vi bedt om et møte med lærerne for å diskutere. Når jeg leser på forum her, dukker det alltid opp råd om at man bør teste ungen for å få lærerne til å forstå. Og det vil så fryktelig gjerne unngå!

Vi mener nemlig at det å sette en slik "merkelapp" vil prege ham og oss og alle som ser ham. Vi har i hverfall ikke lyst til å definere hjernen hans med tall og testresultater!

Så det jeg spør om er: Har noen gode erfaringer og tisp for hvordan man kan samtale og smarbeide med skolen uten å måtte gå i test-løypa?

Re: Kan man unngå testing?

Posted: Thu 25. Feb, 2016 9:25
by mortenoslash
Det er ingen grunn til at det skal vere eit mål i seg sjølv å ikkje teste, men når det er sagt, så er eg heilt einig i at det kan vere lurt å prøve først om det ordnar seg utan. Barnet endrar seg ikkje sjølv om ein har prøvd å måle eigenskapane det har, så du kan godt teste utan å bruke det til noko, i det minste ikkje bruke det i første runde. Måla er det ofte først bruk for når du møter og skal overbevise fordomsfulle folk som ikkje ser barnet for kva det er.

Metodane for å få forståing hjå lærarane er dei same, og fleste gongene er det minst like lett å få dei andre partane med på tankegangen om du ikkje startar med å komme rullande med tungt skyts, all guns blazing, og køyrer over dei på første møte.

Re: Kan man unngå testing?

Posted: Fri 26. Feb, 2016 11:15
by Yngve
Torskedatter wrote:Hei!
Vi har et barn på 6 år som ligger foran på skolen. Og han kjeeeeeeder seg!
Lærerne har begynt å gi ham vanskeligere oppgaver, men så vidt vi forstår må han gjøre "de vanlige" oppgavene først.
Og, typisk nok, jobber han ikke da særlig raskt. De foreteller også at han er dårlig til å konsentrere seg og ta beskjeder. Når vi hjelper ham med hans vanskeligere mattelekse, merker vi det samme. Men vi toler det som at han faktisk er innmari uvant med å måtte lære noe som er antstrengende.
Når han leser bøker eller jobber med prosjektene sine, kan han konsentrere seg veldig lenge.
...
Så det jeg spør om er: Har noen gode erfaringer og tisp for hvordan man kan samtale og smarbeide med skolen uten å måtte gå i test-løypa?
Hei
Man er slettes ikke nødt til å teste noen, men det kan hjelpe å ha noe å vise til når man skal ta en dialog med stadig nye fjes som forvalter tradisjonen for norsk undervisning. Så lenge skolen har en noenlunde god forståelse av kapasiteten til poden, så har man ikke noe behov for testing. Problemet er gjerne at man i blant trenger hardslående fakta å slå i bordet med skal man få åpnet øynene til motparten.

Å kreve at en 6 åring skal gjøre en haug med intetsigende oppgaver før de skal få noe "interessant" fungerer vel omtrent like bra som å kreve at man spiser en porsjon gift før maten, men det er ikke en formulering jeg ville valgt i møte med skolen. Vær klar over at sosiale problemer ofte ikke blir bedre før det faglige kommer på plass (over tid). Ikke forvent forståelse for det i møte skole eller PPT, men ha det i bakhodet i forhold til hva du ber om.

Barn som ikke presterer høyt i skolehverdagen på grunn av manglende utfordringer er vanskelig å se for lærerne. Har du konkrete eksempler på hva poden kan (utenfor normalen) på et gitt tidspunkt, så kan det være bra å ta med seg. I forhold til kjedelige oppgaver så er det klart at selv om alle barn må tåle noen kjedelige oppgaver (det argumentet kommer alltid opp), men det er også et spørsmål om hvor stor andel det skal være. Man kan også fokusere på at det er viktig at barnet skal lære noe nytt, og oppleve mestring med det den gjør. Det å gjøre ting man allerede har kunnet lenge og som ikke utfordrer, gir heller ikke mestringsfølelse. I fra pedagogikken, så bør pedagogisk personell være godt kjent med "Vygotskijs proksimale utviklingssone", hvilket vil si at man lærer best når læringen foregår i den randsonen som er utenfor det man allerede kan, men innenfor det barnet får til med hjelp/instruksjon. Har man eksempler på hva barnet er i stand til på hjemmebane, så vil det være en fin pekepinn i så måte.

Vær også klar over i hvilken grad det du spør etter er gjørbart for den/de lærerne du snakker med?
- Er tiltaket gjennomførbart i en normal klasseromssituasjon? (ekstraoppgaver, nøtter osv, men ikke egen pensumgjennomgang)
- Krever det organisatoriske tiltak? (eget pensum, jobbe i grupper utenfor klassen/hospitering, trinnbytte(r) osv)

Selv tiltak som utelukkende går i den første kategorien kan være vanskelig nok for en lærer å gjennomføre alene, men det er mye som kan gjøres med hjelp fra ressurslærere, team, inspektør, rektor. Har poden behov for undervisning som ligger godt utenfor det man kan forvente i klasserommet, så bør man henvende seg til rektor eller inspektør, men helst i dialog med klasselærer. Så langt det er mulig- unngå en konfronterende linje. Husk at poden skal forholde seg til disse menneskene og deres like i en årrekke, og du har alt å vinne på at samarbeidet blir godt. Det betyr ikke at man ikke skal si tydelig i fra, men fortrinnsvis på en måte som ikke rakker ned på det arbeidet de faktisk gjør.

Lykke til!

Re: Kan man unngå testing?

Posted: Wed 18. May, 2016 9:24
by roffe
Torskedatter wrote:Vi mener nemlig at det å sette en slik "merkelapp" vil prege ham og oss og alle som ser ham. Vi har i hverfall ikke lyst til å definere hjernen hans med tall og testresultater!
Min erfaring, etter å ha testet over 70 barn:

Det skjer ikke og er helt unødvendig å engste seg for.

Re: Kan man unngå testing?

Posted: Sat 04. Jun, 2016 11:24
by Isabel
Vi testet nå i femte...sent men godt. Det viser seg at han er veldig smart. Han har autistiske trekk. Begge deler var noe jeg trodde men å selv se hvor tydelig profilen var, sjokkerte også meg. På skolen har han skjult dt enda bedre. Da er dt ikke rart lærer ikke ser behovet jeg spør etter...og gutten vegrer seg for.

Autistiske trekk: kjenner ikke igjen ansikt. Ikke mann/dame. Så vi har sluttet å kommentere at han husker jo aldri navn folk. Han husker jo faktisk ikke folkene!

Det hadde jeg aldri skjønt uten testin. Og for en gutt som tar seg nær av å gjøre feil...blir jo dt veldig sårt.