Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

-I-
Medlem
Posts: 152
Joined: Wed 23. Sep, 2009 9:14

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by -I- »

Jeg må bare få skyte inn at jeg såvisst merker ulemper i oppdragelsen - rett og slett fordi det er en kjempeutfordring å oppdra barnet!!!! Man oppnår ikke den virkning man skulle tro, med de metoder og virkemidler (som belønning og avstraffelser) man benytter. Virkningene kan være noe helt annet enn man forventet, og være basert på et meget kompleskt sammensurium som for en forelder kan være utrolig vanskelig å finne ut av. Det tok meg for eksempel et halvt år, før jeg skjønte barnet etterhvert var urolig og tullete på tur, med vilje, for å oppnå at jeg til slutt ble så lei at jeg kom med fristende belønning om han oppførte seg pent. Da jeg til slutt konfronterte barnet med dette, fikk jeg umiddelbar respons på at jeg hadde rett i det.

Problemet er jo rett og slett at disse barna er uhyre smarte, og smartere enn oss foreldre... derfor kan de til stadig lure oss og forvirre oss med sin oppførsel...

Dette er ihvertfall hvordan jeg oppfatter eget barn.

I tillegg er jo barnet totalt absorberende når det gjelder andre barns påvirkning/oppførsel... Det er ikke snakk om å ta til seg litt av andre positive og negative greier, men å absorbere absolutt ALT. Noe som gjør oppdragelsen enormt krevende. Og de tingene som mitt barn var 'ferdig med' for lenge siden, kommer da i full retur, og det blir nye runder etterhvert som barnet møter andre barn (som da ligger etter i utviklingen i forhold til ham).

Så er det dette med at barnet sliter med å finne sin plass i den sosiale verdenen, da han nok føler han ikke hører hjemme, og gjør da dertil ALT HAN KAN (og med total overdrivelse) for å forsøke å tilpasse seg de andre... og være som alle de andre. Så i stedet for å være seg selv, så gjør barnet seg hele tiden til... tar på seg et tøfft ytre, for å være 'en av gutta', og føle seg hjemme blant de andre... men som sagt med en total overdrivelse.... Han har jo aldri vært 'en av gutta' på sin alder, fordi han har jo aldri delt deres interesser!!!

Ja, dette er hva vi sliter med... :-)

Jeg tar gjerne i mot råd og vink om hva vi skal og kan gjøre. Finnes det noe litteratur om dette? Oppdragelse av HB barn for dummies eller noe sånt?? :-) Herregud, som vi sliter..

Annette
Medlem
Posts: 46
Joined: Wed 16. Dec, 2009 9:45

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Annette »

Jeg er helt enig!

Snupsi123
Posts: 1
Joined: Thu 15. Nov, 2012 8:12

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Snupsi123 »

Min gutt er 5 år i morgen, men i går fikk han diagnosen autisme. Jeg forventet det, men klarte ikkje si det til noen... Min gutt er meget flink, for han begynte å skrive når han var kun 3 år gammel, på både norsk og engelsk. Han har en emens hukommelse, så jeg håper at alt går bra videre.

Eirin M. O.
Posts: 111
Joined: Mon 01. Oct, 2012 10:49

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Eirin M. O. »

Nå er min datter fortsatt bare 7 år, men en ting er klinkende klart: det nytter overhodet ikke å lyve, prøve å skjule noe eller distrahere. I en kort periode fungerte belønninssskjemaer og lignende ytre motivasjon, men hun er tydeligvis forbi det stadiet forlengst.

Voksne beskylder innimellom datteren min for å manipulere og dominere. Jeg ser dominansen, men ser også at den dukker opp som resultat av manglende ledelse (så lenge noen andre tydelig holder kontroll, trenger ikke hun å dominere, og ønsker det heller ikke, hun vil bare være med og være seg selv). Manipulasjonen har jeg vanskeligere for å se eller godta, muligens fordi jeg forstår hva hun føler og hvorfor hun behandler andre som hun gjør. Javisst prøver hun å oppnå fordeler for seg selv, men det er da noe alle (barn) gjør? Forskjellen er bare at hun er fullstendig transparent, hun gjør ingen forsøk på å skjule sine tanker, følelser eller handlinger, og blir derfor "ferska" langt oftere enn hennes langt mer manipulative jevnaldrende.

Siden jeg selv er sterkt preget av hypersensitivitetene har jeg alltid hatt ærlighet og åpenhet som grunnverdier, og det har jeg dratt med meg inn i barne"oppdragelsen". Det er absolutt ikke politisk korrekt, og jeg har måttet tåle en del motbør fordi jeg "snakker over hodet på henne" og "innvier henne i temaer hun ikke er moden for", men med et barn som er så gjennomskuende som henne er det eneste farbare vei, rett og slett. Dessuten virker det mye riktigere i stort perspektiv...

Rufsa
Posts: 58
Joined: Sat 23. Feb, 2013 9:07

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Rufsa »

Interessant...

Nå vet jo ikke jeg om jeg har noen barn over gjennomsnittet intelligente, men har likevel mye av de samme tanker og problemer som dere her inne.

Jeg måtte med eldste lære meg at det eneste som nyttet med henne var å snakke sant og appellere til hennes sunne fornuft, forklare ting som de virkelig var (fra hun var veldig ung altså, husker ikke når jeg tenkte bevisst på det, men har alltid snakket mye "ordentlig" uansett). Så med de neste har jeg stort sett ikke prøvd noe annet. Hun var svært vanskelig som liten (engel nå som "stor"). Etter henne er det to veldig enkle barn - men de kan nok være mer utspekulerte og ikke så "rett frem" som henne - men uansett ville aldri noe annet enn å appellere til deres samvittighet hjulpet i slike situasjoner heller. Fjerdemann er det "litt mer av", akkurat som eldste - og der har vi til tider falt i ulike grøfter og forsøkt straff og belønning - men det er jo selvsagt helt resultatløst som dere sier. Eneste som hjelper der og er sunn fornuft... Selv minstemann på 2,5 nytter det med (ikke alltid selvsagt - men det hadde neimen meg ikke noe straff eller belønning eller annet gjort heller).


Egentlig innbiller jeg meg kanskje at det ville vært det beste for de fleste barn jeg - da forstår de jo mer av hvorfor også, og ike bare blir "tredd noe nedover hodene på"....

Mimmi
Medlem
Posts: 152
Joined: Fri 06. May, 2011 11:47

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Mimmi »

Oppdragelse er et spennende tema, og kan være ganske så utforende.

For min del har jeg merka at det å være ærlig og behandle unger som andre folk fungerer beste på alle barn, ikke bare hb. Har aldri likt dikke-dikk-snakking og blir forbausa over folk som liksom bøyer seg over barnet og skal forklare et eller anna med så enkle ord og så søt stemme som mulig. :shock:

Jeg blei tatt på alvor som menneske da jeg var barn, og har forsøkt å videreføre dette til barn jeg møter nå som jeg er voksen. Det betyr at jeg snakker med barna om tema andre foreldre ikke nevner, og at jeg snakker med dem på en måte andre voksne finner utenkelig. Jeg stiller høye krav til unga mine, men tror de vokser på det og at det gjør dem til gode mennesker og medmennesker.

Hvis et barn opplever en situasjon som vond/lei/vanskelig/katastrofal forsøker jeg å ta barnets opplevelse på alvor. I stedet for å febrilsk trøste et gråtende barn, forsøke å avlede oppmerksomheten etc. opplever jeg det mye mer effektiv og riktig å bekrefte barnets opplevelse. Snakke om det, bekrefte at det er greit at det var leit, at det er greit å gråte når man er lei seg etc. Ikke si "Det går bra" når alt i ungen skriker "det går IKKE bra". Barnet vil jo da oppleve at enten så juger den voksne eller så er det ikke lov å føle som det gjør. Begge deler gæli :-(

Må innrømme at det er ofte jeg ikke får det til og det kan være vanskelig å balansere når ungene kan manipulere, overdrive, bare se sin side (seg sjøl som offer og ikke hva en sjøl har gjort galt), etc. Ender oftere med at jeg er den kjeftende kjerringa, enn den gode, tålmodige, forståelsesfulle mor da gitt...

Og: her i huset er filmer og lydbøker der noen får kjeft etter å ha gjort noe galt (eks. Emil) o.a. skumle ting som Blåfjell og Gråtass bannlyst. Men klipp fra Star Wars på YouTube går greit! :lol: Det handler vel om graden av identifikasjon.

Eirin M. O.
Posts: 111
Joined: Mon 01. Oct, 2012 10:49

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Eirin M. O. »

Mimmi, jeg er 100 % enig med deg!

Snoopy
Medlem
Posts: 13
Joined: Tue 22. Jun, 2010 9:22

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Snoopy »

Idag kjente jeg virkelig at jeg trengte denne tråden - tusen takk for at noen tar opp dette tema.

En ting jeg lurer på i den forbindelse for vi har ei jente på 7 år er om dere føler at barna deres mangler respekt for dere? Må deres barn ALLTID ha siste ord? Godtar de at man ikke alltid kan kverulere? For her er det blitt mye kverulering istedet for diskusjon og det er faktisk kverulering om alt og det suger energien ut av oss vi har en liten gutt til på 2 år som også trenger sitt.

Noen ganger føler jeg at hun har blitt tenåring i måten hun oppfører seg som.

Samvittighet er en annen ting, da jeg var liten og nå også for den del ( :-)) så hadde/har jeg i overkant med samvittighet. Jeg tenkte mye på hva andre følte, hvordan de hadde det osv, men jenta vår tenker stort seg bare på seg selv. Dette gjorde hun ikke som 3 og 4 åring, men etter hun begynte på skolen har hun blitt en utrolig stor egoist.
I tillegg så har det blitt så mye somling, vimsing, misting av ting.

Har andre det slik og hva gjør dere med dette?

Rufsa
Posts: 58
Joined: Sat 23. Feb, 2013 9:07

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by Rufsa »

Jeg har to som veldig har "måttet ha siste ord" i den alderen i hvertfall.. :) Eldste av de er nå 12 og bare enkel å ha med å gjøre og det har hun vært leeenge - men det er fordi hune r så fornuftig tror jeg, så bare man forklarer henne ting så er det helt greit. Andre er 6 nå og definitivt i fasend er han må ha siste ordet ja.. :) Ganske frustrerende til tider, men han og forstår når bare mamma (eller hvem det nå er) har vett til å snakke fornuftig med han i stedenfor å bare bli irritert og sint - for det "forstår" han ikke.. :D Men begge disse kan kverulere godt enda om de finner det for godt.. ;) Men eldste gir seg når jeg ber henne om det, når jeg ikke orker. Skolen gjorde spes jentene her til litt egoistiske da de begynte, men det gikk seg til - men litt innsats, kanskje det hadde gått seg til uansett men det tok jeg nå ikke helt sjangsen på (alle kan være egoister til tider enda altså - mend et kan nå jammen meg jeg og når jeg er sliten og lei..)

janne
Medlem
Posts: 363
Joined: Tue 09. Feb, 2010 1:52

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by janne »

Rufsa wrote: ... vi til tider falt i ulike grøfter og forsøkt straff og belønning - men det er jo selvsagt helt resultatløst som dere sier.
Samme har jeg registrert, straff og belønning virker ikke. Har mang en gang lurt hvorfor. Har registrert at normalbegavede barn jeg har sett, er glade for liste på kjøleskapet, gjøremål, x antall kryss=noe de ønsker seg. Det gir glede. Men kan sikkert variere der også.

For begavede barn (jeg har sett straff/belønning) virker slikt som et åk, tyngende, kveler iver og glede og motivasjon. Spontaniteten og gleden i øyeblikket blir borte. Men har et annet knep: Kjøper dyr lego, viser den og legger synlig på hyllen. Sier denne får dere en dag jeg i godt humør. Skal si det setter fantasien i sving, og så ivrig. (Må oftest gi den fra meg samme dag). Man skal jo ikke være uberegnelig, men de har gøy av det. Mye som ikke "stemmer" med boken.

Mulig hadde kjøleskapliste fungert hvis de selv måtte finne på, hva gjøre? Skal jammen forske litt og prøve .
Last edited by janne on Wed 06. Mar, 2013 1:15, edited 1 time in total.

janne
Medlem
Posts: 363
Joined: Tue 09. Feb, 2010 1:52

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Post by janne »

Snoopy wrote:Idag kjente jeg virkelig at jeg trengte denne tråden - tusen takk for at noen tar opp dette tema.

En ting jeg lurer på i den forbindelse for vi har ei jente på 7 år er om dere føler at barna deres mangler respekt for dere? Må deres barn ALLTID ha siste ord? Godtar de at man ikke alltid kan kverulere? For her er det blitt mye kverulering istedet for diskusjon og det er faktisk kverulering om alt og det suger energien ut av oss vi har en liten gutt til på 2 år som også trenger sitt.

Noen ganger føler jeg at hun har blitt tenåring i måten hun oppfører seg som.

Samvittighet er en annen ting, da jeg var liten og nå også for den del ( :-)) så hadde/har jeg i overkant med samvittighet. Jeg tenkte mye på hva andre følte, hvordan de hadde det osv, men jenta vår tenker stort seg bare på seg selv. Dette gjorde hun ikke som 3 og 4 åring, men etter hun begynte på skolen har hun blitt en utrolig stor egoist.
I tillegg så har det blitt så mye somling, vimsing, misting av ting.

Har andre det slik og hva gjør dere med dette?
Vel kjent. Det som hjelper meg, er å snakke med andre mammaer som har det like ille. Ikke kommer med gode råd, á la sett grenser, du må jo bare,... Men sier stakkars deg.

De går igjennom perioder som er litt verre enn andre, men undres, handler det også om ulike aldre her. På noen arenaer eller temaer, hvor de engasjerer seg eller tenker mye, kan de være erfarne og ganske avansert i tankegangen. De kloke hodene i alt for små kropper, de kan noen ganger tenke "som en attenåring", ja. Det er lett å undervurdere begavede barn. Og følelsemessige behov (og hormonelt) passer til alder. Til og med under. Verden kan jo bli stor og overveldende av og til. Komplekst å finne ut av sitt eget barn der.


Mensa Sverige, sammenheng mellom autoritet og utfordringer;

http://www.mensa.se/begavade-barn/infor ... barn-skola

Hvordan bør særbegavede barn håndteres;

http://www.mensa.se/begavade-barn/undervisning

Linkene var litt oppklarende for meg ift temaene du nevner, gjelder like mye hjemme.

Sender med en trøsteklem. Og hell og lykke! :)

Post Reply