Page 1 of 2

Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 14. Aug, 2008 2:29
by sol
Hei!

Jeg har en gutt som er testet av bup (wisc) til å ha en IQ innenfor kravene til Mensa, dvs innen 2% grensen. Dette kom overraskende på oss til tross for tidlige klare tegn på intelligens, men ikke noe sånt som tidlig lesing osv.

Vi opplever heller at han er særdeles dyktig i forhold til andre mennesker med å ”lese” både enkelt personer og situasjoner. Det som da ofte blir problemet er at vi nå ser at han bevisst bruker det til sin fordel. Dette gjelder spesielt i forhold til personer han får et negativt forhold til. Ellers er han veldig bevisst på rettferdighet og er flink til å finne gode løsninger i forhold til jevnaldrende (taper med vilje annenhver gang i spill o.l).

Det vi lurer litt på er om det er andre som opplever det samme eller noe tilsvarende? Jeg har prøvd å lese litt på forumet her, men det ser ut til at fokuset stort sett har vært på utfordringer i skolen. Der har vi lite å bidra med bortsett fra positivt for der fungerer alt foreløpig utmerket. De var tidlig med å se nivået hans (et par uker inn i skolestart) og har tilpasset mye til han individuelt. Men også skolen ser at han kan til tider være ”utspekulert” og bruke sin evne til å kommunisere for å oppnå fordeler. Dette bekymrer jo selvfølgelig oss som foreldre en del, spesielt med tanke på at han bare er syv år.

Vi tenker jo også på hvordan vi skal håndtere det så hvis noen har tips å komme med så ville vi blitt veldig takknemlig.

Hilsen sol

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 14. Aug, 2008 2:42
by roffe
De fleste som skårer høyt på IQ-tester er også sosialt begavede, så at et barn som er sosialt begavet skårer høyt på IQ-tester burde i utgangspunktet ikke overraske noen. Men intelligens skremmer mennesker, så det er ikke uvanlig at intelligente mennesker skjuler hvor smarte de er til daglig.

Tidlig lesning og andre klare tegn på høy intelligens er bare tegn. Enkelte er f.eks. for utålmodige til å lære seg å lese.

Det er helt vanlig at barn gjør hva de kan for å få fordeler. Men det er klart det er ekstra skummelt med barn som faktisk får det til.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 14. Aug, 2008 3:01
by sol
Der tror jeg du traff spikeren. Han får det til og det skremmer oss.

Og som du påpeker så er det vanlig for barn å prøve å oppnå fordeler, men hva når det blir et problem og ”vanlige” reaksjoner fra oss voksne blir gjennomskuet? Omvendt psykologi gjennomskuer han, straff fører ofte bare til at han blir flinkere til å lyve/ omgå sannheten (flink til å unngå direkte løgn), belønningssystemer beregner han osv. Det som hittil har fungert best er å snakke med han og prøve å appelere til hans gode sider (det er jo mange av de òg), men med litt ymse resultater. Fristelsen er antagelig for stor.

Dette opplever vi at andre foreldre i vår omgangskrets ikke forstår og derfor prøver vi her på disse sidene. Er vi alene om problemet? Eller er det vi som gjør problemet større enn det egentlig er?

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 14. Aug, 2008 3:56
by Heidi
Hei Sol.
Jeg er redd jeg ikke har noen erfaringer med det du skriver om, men hadde lyst til å nevne at dette var noe psykologen som testet gutten vår advarte oss om. Han sa at vi måtte være opmerksomme på at han kanskje kom til å manipulere oss og omgivelsene etter hvert som han ble eldre. Det at han sa dette kan jo tyde på at det er en relativt kjent sak blant fagfolkene som kan noe om høyt begavede barn.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Sun 17. Aug, 2008 12:03
by roffe
Straff er aldri noen god løsning uansett hva det dreier seg om, fordi straff har så mange negative sideeffekter og fører bare til at en finner på måter å slippe unna.

De fleste belønningssystemer er nokså primitive og baserer seg på at de ikke blir gjennomskuet. Det er mulig å lage belønningssystemer som fungerer selv når de blir gjennomskuet, men da må de skreddersys og man må vite ganske mye om hvordan man lager dem. De som driver fluency-based opplæring vet ganske mye om dette.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Tue 19. Aug, 2008 10:34
by sigrid
Hei!
Jeg synes dette er et spennende tema. Føler meg berørt og utfordret, og ser helt klart utfordringer i oppdragelsen. Vi har en høyt begavet gutt som, i følge BUP ikke har "utbytte" av tradisjonell barneoppdragelse. Jeg synes det var fint sagt, egentlig. Vi har vært både oppgitt og rådløse ifht å takle gutten vår. Til tider helt utslitt. Hverken trussel om straff eller løfter om belønning har særlig god effekt. Han er veldig styrt av egen motivasjon, eller mangel på samme. Hvis vi prøver å presse, lokke eller lure i en spesiell retning, risikerer vi at han går i vranglås og får raseriutbrudd han ikke greier å komme seg ut av. Han er også snill og grei og løser mange utfordringer og oppgaver både kreativt og godt. Nå har vi takket ja til å være med på et treningsprogram for foreldre som kalles PMTO. Vi har fått tilbudet gjennom BUP, men jeg vet at både barnevernstjenesten og PPT i noen kommuner tilbyr det samme. PMTO er tilrettelagt og formidlet fra Atferdsenteret. Norske myndigheter har bestemt seg for å gjøre metoden mest mulig tilgjengelig for familier hvor barn har atferdsvansker. Den er vanskelig for oss å erkjenne at vi har en gutt med atferdsvansker, men vi frykter at han kan utvikle seg negativt hvis vi ikke får støtte til å være gode foreldre for ham. Han er 11 år nå og vil feks helst slippe å gå på skolen, delvis fordi han ikke får interessante utfordringer der. Han ser ikke helt vitsen med å være der lenger.
Det hadde vært interessant å høre om andre har vært borti PMTO og kan dele erfaringer med oss. Vi har nettopp begynt. Det kunne også vært interessant å høre om noen våger å dele tanker rundt det å føle seg utilstrekkelig som foreldre, spesielt i forhold til de høyt begavede barna.
mvh Sigrid

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Wed 20. Aug, 2008 2:37
by sol
Hei Sigrid!

Takk for at du tok deg tid til å svare. Vi synes også det er interessant å høre om det er flere foreldre her som sliter litt med å oppdra sine begavede barn.

Vi har faktisk deltatt på det kurset som du nevner. Vår erfaring er at det var bra, men at mye ikke helt passet til vår sønn. Det kan delvis være fordi mange som deltok hadde barn med ulike diagnoser (adhd, autisme, lav iq, osv) og delvis pga alderen til vår sønn da vi deltok (5 år). Spekteret ble rett og slett for stort til å dekke vårt behov (og sikkert også de andres), men dette var bare 2. gang de arrangerte kurset.

Jeg forstår hva du snakker om angående til tider å føle seg helt utslitt. Den følelsen kommer jo når det stadig er noen innstanser (skole, ppt, bup) å forholde seg til, samtidig som våre barn byr på utfordringer og selv opplever dem i hverdagen.

Du sier ingenting om gutten deres også benytter seg av å manipulering til egen fordel. Men slik jeg oppfatter deg så er det den totale atferden som styres av sterk vilje og evnen han har til å gjennomskue dere. Hvis jeg har oppfattet korrekt så lurer jeg litt på om du kan fortelle litt om hva dere har prøvd av løsninger?

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Wed 20. Aug, 2008 8:45
by sigrid
Hei igjen sol!
Jeg har ikke egentlig tenkt at gutten vår er manipulerende, men det er klart han alltid har vært effektiv i få viljen sin, og særlig overfor oss i familien. Han liker et høyt servicenivå, for å si det sånn. Han vet også godt hvilke knapper han skal trykke på for å oppnå noe.

Det vi har satset på, er å gjøre diskusjonsrommet så lite som mulig ved å lage faste rammer for hvordan hverdagen skal være. Når ting er forutsigbare er det lettere for ham å forholde seg til, uten for mye diskusjon. Vi har prøvd å unngå konfrontasjoner, men tror ikke det er ideelt i lengden.

Når det gjelder PMTO, er vi med på et opplegg for bare oss. Vi foreldre skal ha ukentlige møter med en "terapeut" og få konkrete oppgaver å jobbe med hjemme til neste gang. Vi skal ikke ha noe kursing eller møter sammen med andre foreldre. Gå inn på http://www.atferdssenteret.no/parent-ma ... ry158.html for nærmere beskrivelse.

Som du skjønner har jeg ikke en god oppskift på hvordan oppdra et begavet barn. Jeg er fortsatt usikker på om vi lykkes, dvs at vi har et lykkelig barn.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Wed 20. Aug, 2008 9:10
by PIA
hei,

jeg hadde ønsket (en gang til) at jeg ikke hadde noe å si til et så ... tema, men jeg stiller meg pent i kø for foreldre som har hb barn som følger rett etter skjema når det gjelder atferden. vi har gått gjennom usikkerheten om sønnens tilstand "er dette normal i den alder?" til håp om at skolehverdagen blir en utfordring. skuffelse over ikke infridde forventninger med følgende resignasjon, desinteresse, lathet, lykegyldighet....
en 10 åring som ikke gidder lenger å gå på skolen, men gjør det allikevel. foreldre som ønsker å forandre på situasjonen og hører fra lærer at det ikke finnes noen "problem"...
manipulasjon over hele linje, kanskje? hvordan takle det som skjer med deg som foreldre? blåser jeg det bare unødvendig opp?
tenkte nettopp idag om å bare slutte å tenke på alt dette lenger...
... men så gleder jeg meg over at vi ikke er alene med det.
takk til dere som skriver så åpent!

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 21. Aug, 2008 11:56
by tove
Kjente takter, dette! Av og til lurer jeg på hvem som oppdrar hvem i familen. Føler til tider vi formes ubevisst og at vi må være klar og skjerpet for egen del. Synes vi bruker mye tid på hvert barn, men det kjennes alltid for lite ut likevel! At det er krevende og være foreldre til høyt begaved barn er helt klart, og det er godt å få dette bekreftet i litteraturen omkring temaet. Sitter nå og leser utdrag fra en foreldrebok til sånne barn; The Journey (Alberta Learning, Alberta, Canada). Har fått tilsendt den fra en dyktig person som faktisk anbefalte den som grunnlag for foreldrediskusjoner i Lykkelige barn (veldig bra forslag!). Si fra hvis noen vil ha utdrag tilsend på mai. Kapitteloverskrifter: Children share stories about the most important people in their lives-their parents, Signs of giftedness, Making the most of the school experience, How giftedness can affect family experiences, Seeking opportunities and building support, Coping with underachievement, perfectonism, heightened sensitivity, depression, frustrastio and introversion,..., Final words of parents who have made the journey.
Takk til Sigrid og Sol som deler dette med oss! Spennene å lese om det programmet, håper vi får høre mer om det.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Fri 22. Aug, 2008 8:11
by ieva
sol wrote:DOmvendt psykologi gjennomskuer han, straff fører ofte bare til at han blir flinkere til å lyve/ omgå sannheten (flink til å unngå direkte løgn), belønningssystemer beregner han osv. Det som hittil har fungert best er å snakke med han og prøve å appelere til hans gode sider (det er jo mange av de òg), men med litt ymse resultater. Fristelsen er antagelig for stor.
Takk for et spennede tema!

Jeg kjenner din gutt igjen i min. Han var heller ikke den som leste ved 3 års alderen, selv om han brukte bøker mye, men allerede før han begynte på skolen, hadde han en skremmende evne "å lese" mennesker rundt seg. Senere ble det et problem for ham, da lærere påstod at han var for liten til å forstå en del sammenhenger og derfor jugde om de. Det var tilfredstillelse for oss når det ble avklart hvem som til syvende og sist hadde rett. 8-)

Vi - jeg og min mann - har aldri vært begreistret for omvendt psykologi, som være venner brukte hyppig på sine barn. Mens de syntes vi var rare når vi snakket med ett-åringen vår på en måte at "skulle tro han forstod". Fakta er at det var eneste som virket. Vi har måttet forklare konsekvenser for ham, fra han var bitte liten, det er bare da han aksepterte at han måtte endre oppførselen. Jeg husker mange episoder fra oppveksten når jeg følte meg ukompetent til å være mor fordi jeg brukte helt andre metoder enn de rundt oss i oppdragelsen. Men jeg har alltid vært meget løsningsorrientert ;) - hvis det fungerer, så gjør vi det slikt. Metodene til bestemor med luring og lirking fungerte aldri og hun klagde alltid over at gutten var for smart. ;)

Gutten vår er 8 nå, og vi har hatt mange lange samtaler allerede om hvordan ting fungerer i en oppdragelse. Vi er veldig åpne med ham, og forteller om hva vi tror han ikke er i stand til å takle enda, og hva vi synes han bør klare selv.

Det mest festlige episoden vi har opplevd i forbindelse med dette var en gang - for halv annen år siden - da vi påpekte at han hadde ikke gjort noe i tide (han er i overkant distrè). Da fikk vi til svar at han gjør sin beste og at det er vi som var voksne, og at vi måtte da forstå at dette sleit han med og at derfor måtte vi ta ansvar (!!!) for denne biten. Enda mer befriende var det at etter denne samtalen, hvor vi bekreftet at vi skulle fortsatt prøve å hjelpe han, men at han må ta ansvar selv for mengden av påminnelser han vil ta imot, tar han ikke situasjonene hvor han sumler og vi minner ham på det, så tungt lenger. Ikke vi heller. Nå spøker vi alle om det underveis og han går stort sett ikke lenger i vranglås, når vi "maser" på ham at han må forte seg. Deilig med så voksne barn ;). I hvert fall på noen områder.

Men - nei - vanlig barnepsykologi fungerer ikke.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Fri 22. Aug, 2008 10:31
by sol
Hei ieva og alle andre her :)

Jeg er kjempeglad for at det er flere her som forstår problemstillingen og som også tar seg tid til å komme med innlegg.

Det som du skriver om at dere begynte tidlig å snakke ordentlig med ham er noe som jeg (og sikkert flere her inne) kjenner godt igjen. Den mentale kontakten kom så utrolig tidlig, det er spesielt merkbart i forhold til andre små barn.

Jeg husker spesielt da barnehagen skiftet ped.leder på avd og hun aldri hadde truffet gutten min før. Hun mente at han var litt sen, men fremdeles innenfor normalen, fordi han ikke lekte rollespill med de andre enda. Men heldigvis hadde vi hatt god oppfølging fra helsestasjonen som fortalte meg at det stadiet hadde han nådd, men at han nå inntresserte seg for andre ting. En super helsestasjon :) som også gav meg råd om å la han utforske så mye han ville så lenge det ikke var fare for liv og helse!

Men (tilbake til tema ;) så peker det som din sønn sa til deg mot at det er vanskelig å finne balansen mellom å snakke til de og det å ”bare” være foreldre. Vi prøver så godt vi kan og har ihvertfall lært at det meste må forklares, men noen ganger må han skjermes fra en del informasjon og da må vi bare si at sånn er det. Som f.eks når han vil vite nøyaktig hva som er farlig med fremmede og hva de kan gjøre med han. Det er jo selvfølgelig detaljert informasjon som han ikke er mentalt klar for enda.

Jeg har nå også mottatt et tips om at all informasjon blir som verktøy for min sønn og at jeg derfor må være ekstremt påpasselig med hvor mye han egentlig trenger av informasjon. Kanskje det er en løsning også, men det er veldig vanskelig å stadig måtte vokte sine ord. Noen ganger får han også informasjonen fra andre som ikke forstår at han lagrer den på ”hardisken” sin, bearbeider den og bruker den i andre sammenhenger. Høres dette kjent ut?

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Tue 26. Aug, 2008 11:05
by ieva
Absolutt!

Vi lar ikke sønnen vår se nyhetene på TV og en del andre ting, da han tar det innover seg og tenker for mye på det etterpå. Mentalt er han ikke moden enda, føler vi, til å takle all verden. Men han er flink til å sortere selv og bare nekter å se filmer elelr programmer som han vet eller antar vil trenge for dypt inn i ham og plage ham. Vi har sluttet å overtale ham, da konsekvensene blir søvnløse netter med for mye grubling. Sånn, for eksempel, hatet han Emil - filmene som liten pga av den slemme faren. Det var ikke mulig å overbevise ham om noe annet. Dypest sett hadde han jo rett - faren var jo ikke noe grei, men alle andre barn pleide å synes det var bare festlig...

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Tue 02. Sep, 2008 9:04
by HANNE_S
Her var det mye å kjenne seg i gjen i. Vi har en gutt på 10 år som passer så veldig godt inn i de fleste av disse beskrivelsene.
Han kan manipulerer voksne på skolen som han ser han kan gjøre det med. F.eks lite konsekvente lærerer som han bare har noen timer i uken.
Vi har opplevd at to lærere har helt forskjellige oppfatninger av ham fordi han i noen timer "velger" å oppføre seg helt anderledes (les ukonsentrert og bråkete) enn i andre timer (f.eks data hvor han liker både faget og lærer, noe som medfører at han er mønsterelev som hjelper resten av klassen sammen med lærer).

Også hjemme vil han prøve, men her er vi veldig oppmerksomme slik at det ikke fungere så godt (for han).
Måten vi "løser" dette på er å snakke, forklare, komme med fakta og diskutere alt mellom himmel og jord med ham. Vi har vel egentlig alltid snakket ordentlig til ham, litt som til andre voksne, men ikke like detaljert (spesielt ikke da han var mindre). Selvsagt tar vi ikke med detaljer som vi mener han ikke er moden for, men da vet han ofte om dette og aksepterer det. Vi har alltid også svart på alle spørsmål han kommer med - han er derfor en liten herremann som vet mye om mye.
Kjente godt igjen dette med å lagre alt han hører på "harddisken" for senere bruk!

Det fungerer alltid best med faste rutiner og regler slik at han vet hva han skal forholde seg til (både hjemme og på skolen), men det er veldig viktig å være konsekvent. Ett svakt øyeblikk fra oss foreldre kan føre til dagesvis og ukesvis diskusjoner - forsøk på å trekke snoren litt lenger.

Han kunne få raserianfall da han var mindre, da var det som regel vi foreldre som var uklare eller ikke husket at vi hadde lovet noe eller lignende. Nå da både han og vi skjønner mer av hvordan han selv fungerer og snakker mye om det så fungerer alt mye bedre - også på skolen selv om han kjeder seg mye.
På skolen får han nå lov til å jobber med pensum på ett klassetrinn over og vi snakker også om å gi ham en egen PC som han kan bruke på lystbetonte oppgaver mens resten av klassen gjennomgår pensum. Har litt igjen for å få det til å fungere, men tror at hvis vi får til ett "belønningssystem" som lærerne kan bruke uten for mye merarbeid og at vi er sikre på at han har fått med seg alt, så kan det bli bra. Vi er ihvertfall i dialog med lærer og det er viktig for både oss og vår sønn.

Godt å vite at vi ikke er alene.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Wed 03. Sep, 2008 11:40
by sol
Så mye våre barn har felles!

Grubling er noe som er vanskelig å unngå, men vi prøver så godt vi kan. Da jeg leste det Ieva skrev ang grubling og søvnproblemer er det en episode jeg husker spesielt godt.

Det var da han var fire. Vi traff en venn av min mor som hun ikke hadde hatt kontakt med på en stund. Naturlig nok spurte hun hvordan det gikk med min mor. Den samme kvelden da Mathias hadde lagt seg tok det lang tid før han roet seg. Da jeg spurte hva som var galt så han på meg med alvorlig blikk og sa; ”mamma, jeg må dessverre fortelle deg noe trist. Jeg tror mormor er syk”. Da jeg lurte på hvorfor han trodde det svarte han; det var fordi hun damen hadde spurt hvordan det gikk med mormor og det var det folk gjorde når noen var syk. Han hadde grublet og var tydelig bekymret for mormoren, men også for meg!



Det som du Hanne_S skriver om at dere må være konsekvent opplever vi også. Et lite smutthull er nok til at han bruker det til å diskutere evt forsøker å forhandle seg til fordeler. Akkurat nå er vi faktisk inne i en periode der jeg må fortelle ham hvordan jeg føler det og hva jeg tenker. Det vil si at når han begynner å argumentere eller forhandle forteller jeg han rett ut at det får meg til å føle at han vil skaffe seg fordeler på bekostning av meg (evt andre). Jeg sier at det er selvfølgelig lov å prøve seg noen ganger, men at han også må prøve å se hele situasjonen og alle som er involvert. Noen vil nok mene at det er et stort ansvar for en liten gutt, men det virker som om han trives med det og at han følger det opp. Nå er han heller med på å forhandle frem løsninger som passer oss begge og vinner nok en god del på det også, men han er villig til å gi masse.. Og han er veldig flink til å velge noe han vet jeg setter pris på. Så nå er det også rom for små smutthull så lenge jeg forklarer til han at det kan det ikke være hvis han misbruker det. Det er tydelig et språk han forstår.

Er det et for stort ansvar for en syvåring eller er det andre her som også har måttet ty til lignende løsninger?

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 04. Sep, 2008 9:54
by Thrane
Vi har nok hatt en litt annen innfallsvinkel på det med grublingen. Vi har vært veldig åpne både med hensyn til nyheter og "skumle ting" (selv om vi ikke har gått mer i detalj om det med hva fremmede kan finne på annet enn at de kan være slemme og ta dem med seg bort fra oss). Jeg tror egentlig ikke det er veldig lett å skjule noe for dem uansett, særlig ikke etterhvert som de blir eldre og oppfatter samtalene de voksne har.

Et par eksempler: 11.09.2001 var eldstemann 2 år og vi voksne var nokså preget av hendelsene som oversvømmet både TV og radiosendingene. Han forstod neppe noe av det som foregikk, men at han merket stemningen var veldig tydelig. Han trengte adskillig ro og trygghet den uken og vi ga ham også en enkel versjon av hva som hadde skjedd. Senere opplevde vi at en gutt i barnehagen ble borte i tsunamien, og det var ingen vei utenom annet enn å snakke om det som skjedde, om hvor redd gutten måtte ha vært, hvor lei seg foreldrene var osv. Dessuten hadde vi slektninger i Malaysia så vi måtte snakke litt om det også, fordi vi selvfølgelig var ganske engstelige før vi fikk kontakt med dem. Ungene er fullstendig klar over at det skjer fæle ting her i verden.

Man skulle kanskje tro at guttene ble engstelige av alt sammen, men når vi snakker med dem om mareritt og ting som bekymrer dem er det mest ukjente ting, som spøkelser, tyver, troll under senga og krokodiller som ville spise dem, og etterhvert som de blir eldre: stressende sosiale situasjoner. Tsunamien er nok det som sitter mest i ennå.

Min erfaring er dermed at det kan være bra å bli med litt på grublingen, ta dem alvorlig og la dem se hvor tankene bringer dem hen, også med de vanskelige spørsmålene. Grubling kan være bra det, for det lærer dem å sette ord på vanskelige ting.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 04. Sep, 2008 2:16
by tove
Thrane wrote:Min erfaring er dermed at det kan være bra å bli med litt på grublingen, ta dem alvorlig og la dem se hvor tankene bringer dem hen, også med de vanskelige spørsmålene. Grubling kan være bra det, for det lærer dem å sette ord på vanskelige ting.
Synes dette var veldig bra formidlet, Thrane. Vi er også tilhengere av denne måten å håndtere vanskelige og alvorlige saker på, og prøver å praktisere dette ved å bruke den tid som må til. Det går i perioder mye tid med til å prate og gruble, særlig på sengekanten. Muligens vi ikke er flinke nok til å skjerme dem, ihvertall snapper de opp viktige hendelser. Da velger vi å fronte det. Madeleine-saken er f.eks en sak som stadig dukker opp i tankene hos 8-åringen, tsunamien også. Jeg tror det er godt for de å erfare at verden går videre selv om mange mennesker har vært berørte eller følelsesmessig engasjert.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Wed 17. Sep, 2008 9:09
by HANNE_S
Hei
Vi bruker også dette med forhandling en del, men det er alltid vi som foreldre som avgjør OM vi kan forhandle OG det er også vi som avgjør om vi har en avtale eller ikke.
Dette fungerer stort sett veldig greit.

Kjenner også igjen dette med grubling - snakke snakke snakke når han har behov for det er vår løsning.
Han ser ikke mye på nyheter (vi skjermer litt, men ikke veldig mye), men han får med seg det meste av det som står i avisene (særlig forsidene og det han ser vi er opptatt av eller reagerer på). Han får stort sett velge selv når det gjelder filmer (innenfor visse grenser) og har aldri fått mareritt osv av å se på film - men igjen - hvis vi ser at han reagerer så snakker vi om det (hvis han vil) og det ser ut til å være nok.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Thu 29. Apr, 2010 2:18
by Lopi
Jeg kom over denne tråden her og syntes den var både gjenkjennende og interessant. Ville bare løfte den opp, for den kan være interessant å dra videre og kanskje være nyttig å lese/kommentere for andre som er nye her. Den er definitivt like aktuell som i 2008.

Re: Smarte barn – fordeler og ulemper i oppdragelsen

Posted: Fri 14. May, 2010 3:07
by sol
Hei Lopi!

Det er jeg absolutt enig i at den er.

Jeg må jo bare si at jeg føler jeg fikk de tipsene jeg spurte etter og at jeg fortsatt bruker de idag to år etter. Selv om det til tider er vanskelig så må jeg forklare det han trenger å vite svar på. Og jeg kan også fortelle at det blir lettere etterhvert, øvelse gjør mester :) Så det går i grundige forklaringer, forhandlinger og diskusjoner der et viktig argument er; jeg har faktisk levd lengre enn deg og det gir meg en viss erfaring ;)