Ulykkelige barn??

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Ulykkelige barn??

Post by floken »

Jeg må bare få understreke hvor treffende jeg finner navnet på dette forumet/denne siden.

Som forelder til et, som jeg begynner å forstå er et, spesielt begavet barn, er min største angst at barnet ikke skal være lykkelig. Jeg vet ikke hvordan andre opplever forelderrollen overfor et slikt barn, men selv føler jeg det veldig krevende. Det har vært krevende i fra aller første stund, i fra spedbarnsalderen av. Et barn som hele tiden har krevd enorm oppmerksomhet og også nærhet. Det tok lang tid før jeg forstod hvorfor jeg følte meg så mye mer sliten og utmattet i morsrollen enn alle andre rundt meg, men jeg tror jeg nå begynner jeg å forstå… Det er jo ikke snakk om at barnet er vanskelig og krevende på den måten, men krevende i forhold til behovet for stimuli. Jeg har alltid følt jeg aldri får gitt dette barnet nok...

I tillegg råder alle bekymringene i forhold til at barnet er så inderlig sårbart, bekymringene i forhold til at barnet ikke trives i barnehage, bekymringene i forhold til hvordan det vil bli på skolen osv.

Hele tiden lurer jeg på hvordan barnet mitt egentlig har det. Er barnet mitt egentlig lykkelig?

Jeg er bare så redd for at barnet mitt kanskje allerede er mer ulykkelig enn andre barn, og kanskje bare vil bli enda mer ulykkelig når det stadig trer lengre og lengre ut i en verden som barnet kanskje ikke vil føle seg helt hjemme i... Barnet føler seg jo allerede annerledes… Og jeg har merket at barnet virker mer ulykkelig nå, etter at det begynte i barnehage (var hjemme de 3 først årene, er nå 5, går bare deltid).

Jeg er bare så inderlig redd for at jeg ikke vil klare å sikre barnet mitt en lykkelig barndom... Sikre barnet et lykkelig møte med verdenen der ute...

Jeg føler meg så rådvill...

User avatar
mortenoslash
Medlem
Posts: 512
Joined: Mon 24. Sep, 2007 5:17
Location: Oslo
Contact:

Re: Ulykkelige barn??

Post by mortenoslash »

floken wrote:Jeg må bare få understreke hvor treffende jeg finner navnet på dette forumet/denne siden.
[l...]
Jeg føler meg så rådvill...
Kan hende om du blir med i Lykkelige Barn og får møte personleg andre foreldre i liknande situasjon at det hjelper meir enn berre å vere med på forumet til organisasjonen?
Morten Øen

Mine postingar er ut frå mine eigne meiningar, og ikkje på vegne av organisasjonar eg er eller har vore medlem av eller arbeidsgjevarar eg har eller har hatt.

floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Re: Ulykkelige barn??

Post by floken »

Føler vel strengt tatt at jeg som forelder burde få nødvendig veiledning (ett eller annet sted i fra) uten å måtte verken betale for det eller teste barnet mitt?
Er man selv svakere stilt, har problembarn el. får man jo den 'hjelp' man trenger...

Er det ikke litt 'skjevt' her?

User avatar
mortenoslash
Medlem
Posts: 512
Joined: Mon 24. Sep, 2007 5:17
Location: Oslo
Contact:

Re: Ulykkelige barn??

Post by mortenoslash »

floken wrote:Føler vel strengt tatt at jeg som forelder burde få nødvendig veiledning (ett eller annet sted i fra) uten å måtte verken betale for det eller teste barnet mitt?
«Burde» er fint, og der er det mange som er samd med deg, men det er nok berre fåtalet som får det, verkar det som.
Morten Øen

Mine postingar er ut frå mine eigne meiningar, og ikkje på vegne av organisasjonar eg er eller har vore medlem av eller arbeidsgjevarar eg har eller har hatt.

User avatar
ieva
Medlem
Posts: 623
Joined: Tue 09. Oct, 2007 8:29
Location: Holmestrand

Re: Ulykkelige barn??

Post by ieva »

floken wrote: Det er jo ikke snakk om at barnet er vanskelig og krevende på den måten, men krevende i forhold til behovet for stimuli. Jeg har alltid følt jeg aldri får gitt dette barnet nok...

I tillegg råder alle bekymringene i forhold til at barnet er så inderlig sårbart, bekymringene i forhold til at barnet ikke trives i barnehage, bekymringene i forhold til hvordan det vil bli på skolen osv.

Hele tiden lurer jeg på hvordan barnet mitt egentlig har det. Er barnet mitt egentlig lykkelig?
....

Jeg føler meg så rådvill...
Det er mye av det vi samtaler om på treffene våre - både der hvor hele familien er med, og på foreldrekafèene vi har startet. Jeg føler ofte at jeg får råd gjennom å høre hvordan andre opplever det. Det hjelper meg å forstå. Så det anbefales!

Men det viktigste for meg å se hva det gjør med mitt barn å kunne speile seg i andre...

floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Re: Ulykkelige barn??

Post by floken »

Hva koster det, og hvilken test må barnet igjennom?

tove
Foreldrekontakt
Posts: 224
Joined: Thu 13. Sep, 2007 11:51

Re: Ulykkelige barn??

Post by tove »

floken wrote:Hva koster det, og hvilken test må barnet igjennom?

Medlemskap i Lykkelige barn koster kr 500,- pr år pr familie. Det kreves ikke at barnet er testet, men nye foreldre som ønsker å bli medlem tar en telefonsamtale med foreldrekontakten. Utgangspunktet for samtalen kan f.eks være kjennetegnene på begavede barn som står på nettsiden vår, og i hvilken grad en kjenner eget barn igjen ut fra dette. Målsettingen med samtalen er blant annet at foreldrekontakten skal lytte til hva foreldrene har på hjertet, og evt komme med veiledning og råd hvis det er ønskelig. Foreldrekontaktene er medlemmer i LB og foreldre til høyt begavede barn, og kan dele av sin erfaring. Etterhvert har vi hatt godt over hundre hyggelige samtaler med ulike foreldre, og ut fra dette og med kjenneskap til litteratur på feltet, er vi forhåpentligvis i stand til i felleskap med foreldre å finne ut av om vi "snakker samme sak" :) . Foreldrekontaktene har god tid til å lytte, og en telefonsamtale varer gjerne i 1-2 timer. Vi som er medlemmer erfarer at det er godt å snakke med likesinnede, og at en ikke trenger å være redd for f.eks å virke "skrytete" på noen måte. Taushetsplikt er en selvfølge, og ingenting fra samtalen blir nedskrevet.

Du og andre er hjertlig velkommen til å sende en mail til foreldrekontakt@lykkeligebarn.no, for å avtale en telefonprat om det er ønskelig! :D

Post Reply