De tidligste tegnene .

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Terry
Posts: 12
Joined: Fri 13. Feb, 2009 8:49

De tidligste tegnene .

Post by Terry »

Hei :) .

Lurer på hva de tidligste tegnene på at man har et barn som er spesielt begavet er , og når kan man tidligst oppdage det?

Vi har ei jente på litt over et halvt år som vi syntes oppfører seg merkelig til tider og har i det siste begynt å lure på om hun kanskje er litt mer spesiell enn andre barn .

tove
Foreldrekontakt
Posts: 224
Joined: Thu 13. Sep, 2007 11:51

Re: De tidligste tegnene .

Post by tove »

Det er høyest varierende. Tror ikke det er så mange som tenker på dette området når barna er så små, men jeg har snakket med mange foreldre som i ettertid har sett sammenhenger fra barna deres var baby.

Noen hb barn er særlig våkne og oppvakte fra fødselen av, ser seg rundt og betrakter verden på en måte med et "kritisk" blikk ;) . Noen er usedvanlig tidlig ute med å snu seg rundt (3-4 uker), sitt, etc. Noen babyer godtar ikke å ligge i vognen, men vil opp og se seg rundt fra de er svært små. Noen sier sine første ord i 6 md alderen, noen har svært lite søvnbehov, andre mye/normalt, etc..etc...
Andre hb barn snakker ikke før de er to og et halvt, men snakker da flytende, noen er sene med å sitte, gå, etc. Hb barn kan være flinke til å beregne sin egen sikkerhet, og tar derfor ingen sjanser. Samtidig er de ekstremt nysgjerrige og vitebegjærlige. Det er så varierende dette, men du kan f.eks lese litt om barn som har vært tidlig bevisste i Ole Kyed sin bok "Intelligente børn".
Lykke til!

Thrane
Medlem
Posts: 105
Joined: Fri 16. May, 2008 8:03

Re: De tidligste tegnene .

Post by Thrane »

Den beskrivelsen til Tove skulle jeg gjerne ha lest for 9 år siden da vi slet med en gutt som nektet å ligge i en vogn han ikke kunne se ut fra (og det hjalp ikke at han forlangte å ligge på maven), hadde lite søvnbehov og ville ha selskap hele tiden. :) Et tileggsproblem var at han fort ble utslitt av for mange mennesker, og det passer vel litt til at at de tar inn mer informasjon enn de fleste.

Terry
Posts: 12
Joined: Fri 13. Feb, 2009 8:49

Re: De tidligste tegnene .

Post by Terry »

Nei , altså det er jo kanskje ikke nødvendig å begynne å tenke i disse baner på en god stund enda , men samtidig så er det jo greit å være bevisst på det så tidlig som mulig slik at man kan ta hensyn til det på en god måte helt fra begynnelsen .
Jeg lurte egentlig bare på om man kan se det så tidlig som dette , eller om jeg bare ser og hører syner og det jeg kanskje også lurer på er om det er noen som vet om det er mulig at hun gjør disse tingene så tidlig eller om det bare er oss som legger mer i adferden hennes enn det som strengt tatt skjer - du vet sånne håpefulle foreldre som tilegner barna sine diverse kvaliteter som ingen andre enn bare foreldrene ser at ungen har .

Skulle egentlig lage en liten liste over merkelige episoder , men syntes det meste så såpass absurd ut på trykk , at jeg like godt lot være …..
Hun er veldig aktiv og legen kommenterte at hun virket veldig nysgjerrig på 3 mnds kontrollen , ser bra for alderen , helt gjennomsnittlig motorisk utvikling , ligger og skriker nei når vi skal kle på henne og er ellers verdens søteste og blideste jente :) .

PIA
Medlem
Posts: 214
Joined: Thu 13. Sep, 2007 6:38

Re: De tidligste tegnene .

Post by PIA »

jeg har alltid hatt følelsen om, at vår førstfødte barn var litt mer spesiell en de førstfødte er i seg selv. som du skriver: mange rare episoder, som jeg neppe kunne komentere med andre mødrene fordi jeg tenkte, at dette høres merkelig ut...

vil gjerne tilføye, at barna kan være "ubalansert" utviklet. husk at selve språk ikke må være tilstede for å kunne forstå sammenheng. hos oss førte dette til dramatiske skrike-episoder pga stor diskrepans mellom mentalt og emosjonalt utvikling.

det finnes "tester" også for de minste, min datter ble testet med 3 år (vi trodde at hun hadde adferdsforstyrrelser :shock: ),
men så viste det seg, at hun var bare hb barn :) .

minste man trengs egentlig ikke å testes. det virker som om vi har skjønnt åssen dette her fungerer, selv om alle tre er HELT forskjellige!!!!!

jeg skriver et slags "logg bok" der jeg noterer disse rare episoder. og som nevnt før: hadde også jeg kjennt disse tegn for hb for 10 år siden, hadde mange ting vært enklere.

man lærer alltid og vi har vokst med/ved utfordringen av hb.

Opptina
Posts: 27
Joined: Thu 12. Feb, 2009 7:00

Re: De tidligste tegnene .

Post by Opptina »

..Jeg fikk på sykehuset, av en barnepleier, beskjed om at jeg hadde et meget sjeldent og våkent barn. Hun var alvorlig og direkte i sin tilbakemelding på min kommentar, om at hun mest sannsynlig sa slikt til de aller fleste. Hun mente å kunne se noe annerledes hos min sønn. Jeg trodde henne ikke, og har derfor aldri fått spurt, men ofte tenkt at jeg skulle ha gjort det. Dette var på Ullevål sykehus for over 8 år siden. Kanskje denne yrkesgruppen kan gi en beretning om ulike barne og personligheter, kanskje også ulike forutsetninger?

bare en tanke.

Terry
Posts: 12
Joined: Fri 13. Feb, 2009 8:49

Re: De tidligste tegnene .

Post by Terry »

Har lest en del rundt her på forumet nå , og ser jo at vi kanskje ikke passer helt inn her enda (og kanskje aldri ) , siden de fleste av temaene i stor grad dreier seg om utfordringer man kan støte på i møte med det offentlige , hvis man har et barn som er mer begavet enn gjennomsnittet og så langt er vi jo ikke kommet enda siden veslejenta ikke en gang har begynt i barnehagen enda .
Det har imidlertid vært veldig fint å få vite at noen av dere allerede har sett tegnene fra barnet bare var en liten baby og lurer på hva dere eventuelt ville ha gjort annerledes , dersom dere hadde visst at barnet var et hb barn , fra et tidlig tidspunkt?
Jenta vår liker feks heller ikke i særlig grad å trille tur . Hun var enda verre før enn hun er nå , hvor hun bare begynner å sutre kanskje hver 3 tur mot alltid , før . Om natta har hun vært så urolig at vi la henne i sovepose fra hun var 3-4 måneder gammel . Nå holder hun seg i noenlunde ro på natta , men bør vi gjøre det eller bør vi la henne være så aktiv hun bare ønsker?

MaM
Posts: 47
Joined: Thu 12. Feb, 2009 12:29
Location: bergen

Re: De tidligste tegnene .

Post by MaM »

snuppa var en rar baby. hun sov lite og ville bare bæres rundt så hun kunne se. ikke tale om og ligge i vognen. hun måtte halveis sitte og følge med helt fra 3 mnd. hun slukte alle inntrykk og når hun begynte å sitte sat thun og observerte lekene og forsket liksom, i stenden for å smake på og riste osv som er normalt. hun satt gjerne å bladde i bøker allerede fra 6 mnd..
hun var sparsomlig med smil til fremmede, satt bare og observerte verden rundt seg når vi var på tur.. hun var rett og slett rar.. ;)
syns liksom hun var så klok i blikket.. hehe.. merkelig men det er liksom sånn jeg kan beskrive det..

MaM
Posts: 47
Joined: Thu 12. Feb, 2009 12:29
Location: bergen

Re: De tidligste tegnene .

Post by MaM »

også en ting til.. hun kvapp utrolig lett. bare jeg kremtet eller hostet ble hun skremt.. når hun ble eldre gjemte hun øynene/holdt seg for ørene hvis det kom en litt høy lyd..

Terry
Posts: 12
Joined: Fri 13. Feb, 2009 8:49

Re: De tidligste tegnene .

Post by Terry »

Vår er ganske lik som din , MaM , bortsett fra at jenta vår smiler og er veldig sosial .
Har alltid vært veldig våken fra hun ble født og legen sa også til oss at hun virket veldig nysgjerrig og bak den pannebrasken der , så foregår det saker og ting , men vi trodde jo også bare det var noe legen sa på en måte ..
Nå etterhvert hvor det er flere ting , så har jeg begynt å tenke på at legen kanskje mente det hun sa ..
Sikre blir vi vel egentlig aldri før om en stund enda , og det er jo ikke sikkert hun trenger å utvikle problemer i forhold til skolevesen og barnehage selvom hun skulle vise seg å være noe over gjennomsnittet :) .

floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Re: De tidligste tegnene .

Post by floken »

Deler erfaringer som andre har nevnt her. Rett og slett et veldig våkent barn allerede på babystadiet, og enormt krevende i forhold til stimuli (jeg skriver bevisst stimuli og ikke oppmerksomhet)... Jeg undret meg alltid over andre mødre som snakket om at de bare koste seg med babyene sine, og bare nøt livet hjemme med babyen liksom. Jeg følte det aldri sånn, men heller som veldig hardt arbeide... Kunne aldri gå i fra babyen i mer enn ett minutt av gangen, for eksempel...

PIA
Medlem
Posts: 214
Joined: Thu 13. Sep, 2007 6:38

Re: De tidligste tegnene .

Post by PIA »

ja, ja .... sover fortsatt ikke hele natt fordi mine to små (3 og 4) "har hva som helst" mitt på natta, flere ganger.
med første man (10) dro jeg fra leger, til osteopater til homeopater da han var små, men fikk bare fortalt, at jeg hadde en veldig våken gutt som var "frisk som en fisk". husker at jeg bærte ham rundt og rundt... og at ingen trodde, da jeg for eksempel sa at han begynnte å snu seg da han var 3 uker!
hart arbeid, det er det jeg husker og opplever. ja, det er også kos, men aldri i den grad jeg hører fra andere mamaener. største utfordringen er å gi barna mine "input" nok for at de blir "rolig".

floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Re: De tidligste tegnene .

Post by floken »

PIA wrote:ja, ja .... sover fortsatt ikke hele natt fordi mine to små (3 og 4) "har hva som helst" mitt på natta, flere ganger.
med første man (10) dro jeg fra leger, til osteopater til homeopater da han var små, men fikk bare fortalt, at jeg hadde en veldig våken gutt som var "frisk som en fisk". husker at jeg bærte ham rundt og rundt... og at ingen trodde, da jeg for eksempel sa at han begynnte å snu seg da han var 3 uker!
hart arbeid, det er det jeg husker og opplever. ja, det er også kos, men aldri i den grad jeg hører fra andere mamaener. største utfordringen er å gi barna mine "input" nok for at de blir "rolig".
Godt å lese, og heldigvis har jeg etterhvert forstått hvorfor i alle dager mitt barn var så annerledes allerede i fra babystadiet av... Vi hadde også et barn som overhodet ikke sov - ikke mulig å få barnet til å sove hverken på dagen eller kvelden eller natten, av seg selv. Alle sa vi bare måtte la barnet ligge der, gjerne la det skrike seg i søvn (forøvrig en metode jeg ikke støtter) osv. osv. At vi ikke måtte bysse rundt, fordi det ville gi barnet dårlige vaner osv osv. men herregud, det var jo det eneste vi kunne gjøre for at barnet i det hele tatt skulle sove! (Og ørlite søvn trengte vi jo selv også). Så her ble det byssing og byssing, og trilling med vogn i timesvis og jeg vet ikke hva vi måtte gjøre. Til slutt kapitulerte vi og la oss (en av oss) sammen med barnet i vår seng om kvelden - da endelig, klarte barnet å roe seg og sovne uten byssing eller annet. Det hører da også med til historien at barnet sov i vår seng i 3 år... og har vel ennå ikke sovet mer enn 15-20 netter helt igjennom (er nå 5 år). Man tror jo man har gjort noe galt ett eller annet sted, men heldigvis har jeg skjønt at dette er bare sånn vårt barn er...

Terry
Posts: 12
Joined: Fri 13. Feb, 2009 8:49

Re: De tidligste tegnene .

Post by Terry »

Jeg trodde de som spurte om vi koooste oss , var fullstendig gale , jeg skjønte dem liksom ikke .. Hva mener de liksom ? Joda , hun er søt og sånn , men kose seg? Nå hadde vår lille pike kolikk ganske lenge , så kanskje derfor vi syntes det var ekstra slitsomt . Hun var av den slagen som ikke kunne ligge for seg selv på dagen og vi måtte bytte på å ha henne hos oss og først når hun begynte å komme seg rundt litt selv , kunne hun være for selg selv på gulvet sammen med leker i kortere perioder .
Men det er godt å høre at ikke alle foreldre ser på den småbarnstiden som så mye kos , har av og til lurt på om det er noe feil med meg , som ikke syntes det er kos , men veldig slitsomt store deler av tiden .

MaM
Posts: 47
Joined: Thu 12. Feb, 2009 12:29
Location: bergen

Re: De tidligste tegnene .

Post by MaM »

godt å se at jeg ikke er alene om å syns det var pyton når min jente var liten. Hun ville bare bæres rundt slik at hun fikk se på ting.. konstant.. inntil hun begynte å utforske selv så klart. men de første 5 mnd var ganske heftige..
og jeg så på andre med missunnelse.. jeg hadde en venninne som fikk baby 1 uke etter meg og han var stadig med på besøk til venner på kveldstid. det var bare å mate han og legge han i vognen sin. Prøvde på det samme en gang og vi måtte bare gå til slutt for snuppa hylte som en stukken gris.. :lol: overtrøtt og overstimulert og hysterisk nysgjerrig.. :roll: no more ja.. hehe
alle syns vi hadde en sær baby.. og det hadde vi.. men nå forstår jeg jo hvorfor..

sol
Medlem
Posts: 36
Joined: Wed 19. Mar, 2008 11:42

Re: De tidligste tegnene .

Post by sol »

Opptina wrote:..Jeg fikk på sykehuset, av en barnepleier, beskjed om at jeg hadde et meget sjeldent og våkent barn. Hun var alvorlig og direkte i sin tilbakemelding på min kommentar, om at hun mest sannsynlig sa slikt til de aller fleste. Hun mente å kunne se noe annerledes hos min sønn. Jeg trodde henne ikke, og har derfor aldri fått spurt, men ofte tenkt at jeg skulle ha gjort det. Dette var på Ullevål sykehus for over 8 år siden. Kanskje denne yrkesgruppen kan gi en beretning om ulike barne og personligheter, kanskje også ulike forutsetninger?

bare en tanke.

Jeg fikk også kommentarer fra de på sykehuset da gutten min var nyfødt. Fikk beskjed om at han hadde et veldig våkent blikk. De sa også at det ville vært spennende å se hvordan han utviklet seg så jeg tror faktisk at de som jobber der kan se ganske mye. Han begynte heller ikke å gråte da de andre babyene gråt, men lå helt tydelig og lyttet som for å finne ut hva dette var. Helsesøsteren reagerte også på at han var så våken og ellers ganske mange som har kommentert at han ikke var en "vanlig" baby. I tillegg så gråt han nesten aldri og var 3 mnd før han hadde sitt første virkelige skriketokt. Dette sammen med at han hadde masse hår og var tynn fikk han til å virke som om han bare var en bitte liten gutt og ikke baby.

Ser at våre barn kan være veldig forskjellig, men at det kan virke som om det sikreste tegnet ligger i blikk og våkenhet.

floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Re: De tidligste tegnene .

Post by floken »

Gud så glad jeg er for å lese at jeg ikke er alene om å ha hatt en krevende baby... Jeg begynte også å tro det var noe galt med meg. Hva gjorde jeg galt, og hvorfor klarte jeg ikke riktig å kose meg, hvorfor ble jeg så mye mer sliten enn andre... osv. osv. Jeg er veldig glad for dette forumet, da brikkene faller mer og mer på plass... Jeg har slitt veldig både med å forstå mitt eget barn, og vite hva jeg til enhver tid skal gjøre... Man er jo redd for å være overambisiøs på sitt barns vegne - det er jo ikke bare uglesett men heller ikke bra for barnet... men når jeg hele tiden føler barnet gir uttrykk for å ikke få nok av stimuli... Man er jo også redd for å overvurdere eget barn, å tro at ens eget barn er lynskarpt, når man strengt tatt ikke har så mange andre barn å sammenligne med... Det er definitivt noe jeg finner vanskelig...

Monstermamma
Posts: 7
Joined: Mon 08. Jun, 2009 2:18

Re: De tidligste tegnene .

Post by Monstermamma »

Jeg leser litt rundt her fordi jeg tenker å finne flere egnede utfordringer til jenta vår (hun er 2 år og noen mnd og foretrekker blant annet de mest vanskelige puslespillene vi har, med 140 brikker, og har stor glede av den type ting).

Det som nevnes over her med våkent, nysgjerrig blikk fra starten av stemmer veldig godt. Denne forskjellen på barn har jeg lagt merke til før.

Jeg har et råd til dere som sliter med at barn ikke vil være i vogn, bare bæres: Dropp vogna, og bær barnet i en bæresele, sjal eller slynge av noe slag. Vi har en ergo bæresele (babybjørn er ikke særlig god å bære i hverken for barnet eller bæreren utover korte tidsrom). Barnet får komme opp og se, den voksne får avlastet armene, og attpåtil er det enklere å komme seg i terrenget enn med en tung vogn. Koselig er det og, med et lite barn som sitter og ser seg rundt og "synger", og sover en liten dupp i bæreselen.

Hun sover midt i vår seng, også, forresten. Sovner oftest omtrent 21.30, det blir lite frikveld, men hun sover som regel som en stein hele natta der. Dette er den foreløpig mest optimale løsningen vi har funnet på at hun ikke er noe "sovebarn", og jeg ser ingen grunn til å prøve å gjøre som "alle andre" med eget rom osv, jeg foretrekker å sove godt selv.

Kia
Posts: 25
Joined: Mon 09. Mar, 2009 10:29

Re: De tidligste tegnene .

Post by Kia »

Vår gutt likte å gå rundt på parkeringsplassen da han var 1 1/2-2 år og se på bilskiltene. Fant han to like tall, pekte han dem ut. I tillegg pekte han spesielt på 2-tall. Han var veldig glad i dem -lenge.
Han var imidlertid ikke en veldig våken og aktiv gutt. Heller motsatt. Stillle, rolig, gjorde veldig lite av seg men det var tydleig at han observerte mye og tenkte..

Terry
Posts: 12
Joined: Fri 13. Feb, 2009 8:49

Re: De tidligste tegnene .

Post by Terry »

En stund siden jeg startet denne tråden nå .
Jenta vår har blitt 13 måneder gammel nå . Hun har sagt nærmere 40 ord tydelig og har begynt å snakke i 2 og 3 ords setninger . ( Ikke så ofte enda da )
I begynnelsen trodde vi egentlig ikke at hun var så veldig mye annerledes enn andre , for i mange sammenhenger så virker hun liksom som alle andre babyer , men så var det småting innimellom som at hun har greid å bla i bøker fra hun var 7 måneder , fått på fått på plass brikkene i puslespill som barn på 4 år ikke får til ( da hun var 10 måneder ) . Vi har avskrevet det som at hun har hatt flaks , for hun har nemlig ikke alltid vist interesse for lekene mer enn en gang , men det at hun snakker så mye som hun gjør , allerede nå , har vi fått forståelsen av at ikke er helt gjennomsnittlig .

Post Reply