Blir bare så sliten, og trist...

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Blir bare så sliten, og trist...

Post by floken »

Man vil jo gjerne sitt barn sitt beste - hva når man hele tiden føler man kommer til kort?? Man ser barnet er langt i fra så lykkelig som det kunne ha vært, om bare andre så og forstod. (Som barnehage o.l). Jeg må innrømme jeg blir ordentlig deppa av dette her... Og det blir jo nærmest som om man håper andremann ikke er like smart som førstemann i familien, da man ser det som mer en ulempe enn en fordel....

Jeg synes det er litt fortvilende, til tider...
Hvordan er det med dere?

Det blir så mye styr... Man forsøker å få andre til å forstå, men kommer til kort. All den tid man legger ned, og likevel ikke når frem... Er det verdt det i det hele tatt? Burde man bruke energien sin på noe annet i stedet...

Akkurat nå er jeg kjempesliten. Har holdt på nå i snart to år overfor barnehagen, uten resultat. Nå har vi startet dialog med PPT, og jeg kjenner jeg allerede er megastresset, da jeg aner vi heller ikke der snakker samme språk....

Hvor henter dere energien i fra?

Jeg synes også det er veldig vanskelig dette her... Vi kjenner jo vårt eget barn, tror vi, og har meninger om hva vi tror er det beste for vårt barn. Når andre så skal ha meninger om vårt barn og hva som er det beste for vårt barn, føler jeg det vanskelig om vi ikke er enige. Betyr det at jeg da ikke kjenner barnet mitt godt nok, at jeg har misforstått noe, at jeg som forelder ikke kan måles opp mot en pedagog i forhold til hva som er det beste for mitt barn osv. osv. osv. I hvilken grad skal man holde på magefølelsen liksom?

Dette ble mye babling og sikkert monolog... men det var likevel litt all right å få det ut... så får det heller briste eller bære i forhold til om andre oppfatter det som nitrist lesning :-)

Heidi
Foreldrekontakt
Posts: 513
Joined: Mon 10. Sep, 2007 6:01
Location: sætre

Re: Blir bare så sliten, og trist...

Post by Heidi »

Hei Floken.
Først av alt, det er du som kjenner barnet ditt best, ikke de andre. Jeg er lei for å si at det du opplever ikke er uvanlig blant familiene i vår forening. Vi er helt avhengig av å finne fagfolk som vil se hva som er utfordringen. Det betyr at hvis du ikke møter noen som forstår, så må du finne andre. Vi har erfaring med at det ikke er type skole/ barnehage som betyr mest, men den enkelte lærer og rektor. Hvis de vil så er mye løst. Det samme gjelder PPT/BUP.
Det er en tøff kamp mange av oss har måttet kjempe, men belønningen kommer når man møter forståelse og barnet får det bra.
Det kan bety at du må rundt på aktuelle skoler og snakke med rektorer og de som vil bli lærere til barnet ditt, vi kalte det skoleshopping da vi var på vår runde ;) Vi droppet PPT og fikk henvisning direkte til BUP for utredning, andre har gått gjennom PPT og fått god hjelp der. Dette må du desverre finne ut av selv, og det krever mye energi, men belønningen venter for både deg og barnet ditt :)
Vi har det bra nå, i etterkant har jeg lurt på hvor vi hentet energien fra, men vi følte vel at vi ikke hadde noe valg for barnets skyld, og da orker man mye.
Vi startet jo også denne foreningen, og det er ingen tvil om at det å møtes og kunne snakke fritt om både utfordringer og gleder, ha et forum der du har lov til å være stolt av barnet ditt har bidratt til både energi og løsninger.
Jeg råder deg til å slutte å være tålmodig og vente på løsninger. Ta tak selv, finn nye arenaer for barnet ditt, finn nye fagfolk, og ønsker du så meld deg inn hos oss. Da får både du og barnet ditt en møteplass der dere møter likesinnede. Lykke til videre.
Heidi, mor til 2

floken
Posts: 129
Joined: Thu 04. Oct, 2007 4:13

Re: Blir bare så sliten, og trist...

Post by floken »

Mange takk for råd! Det er godt å vite man ikke er helt alene...

Lærershopping er absolutt noe vi skal! Vi mistenker som deg at det nok er utrolig personavhengig om man oppnår forståelse eller ikke. Det vil være utrolig viktig å få en god lærer/gode lærere som kan være fleksible i forhold til planer, målsettinger, regelverk osv.

Jeg håper vi oppnår forståelse hos ppt, men pessimismen råder i meg og førsteinntrykket er ikke bra... Vi gjør et lite forsøk til, og så får vi heller finne på noe annet, slik du råder. Jeg orker ikke å holde på i det uendelige overfor ppt, slik vi har gjort overfor barnehagen. Det ble bare sløs av tid og energi - og medførte enormt mye frustrasjon.

I barnehagen har vi prøvd alle mulige innfallsvinkler - alt fra forslag og pådriv til direkte klager... Ingen ting har i grunnen virket. Men det er kanskje uansett bedre å forholde seg oppmuntrende heller enn klagende - så vi får forsøke det overfor skolen. Tenk positivt, som det heter :-) Jeg tror vi har mye å lære der. Man forsøker jo gjerne det først, så skjer det ikke noe, og man får nok en mer og mer irritert tone... Her gjelder nok selvdisiplin!

Nye arenaer for barnet, ja, der sier du noe viktig, og det skal jeg tenke litt mer på. Alt må jo sees i en sammenheng. Det er totalpakken som teller. Det hørte jeg også hos en karrierecoach en gang. Det barnet eventuelt ikke får på skolen må vi forsøke å hente inn fra andre steder.

Hvordan fungerer medlemsskap i foreningen? Det er nok helt feil og sikkert forferdelig dumt av meg, men jeg føler liksom det blir en litt sånn klan-greie, om du skjønner hva jeg mener? Jeg er så redd for at barnet mitt skal bli selvopptatt og heve seg over andre på et vis - så jeg forsøker å ikke fokusere så veldig mye på at han er flinkere enn så mange andre. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forhindre det ved et slikt medlemsskap? Hvordan omtaler dere denne foreningen overfor deres barn? Men, altså, på den annen side føler jeg absolutt et behov for å være medlem. Forutsatt at jeg ikke tar feil da. Jeg er jo strengt tatt ikke mye i tvil, men tenk jeg jeg tar feil!Folk rundt ham sier han er lynende intelligent, men hvor intelligent? Dette er slike ting somgjør at jeg vegrer meg litt for et medlemsskap...

Thrane
Medlem
Posts: 105
Joined: Fri 16. May, 2008 8:03

Re: Blir bare så sliten, og trist...

Post by Thrane »

floken wrote: Nye arenaer for barnet, ja, der sier du noe viktig, og det skal jeg tenke litt mer på. Alt må jo sees i en sammenheng. Det er totalpakken som teller. Det hørte jeg også hos en karrierecoach en gang. Det barnet eventuelt ikke får på skolen må vi forsøke å hente inn fra andre steder.

Hvordan fungerer medlemsskap i foreningen? Det er nok helt feil og sikkert forferdelig dumt av meg, men jeg føler liksom det blir en litt sånn klan-greie, om du skjønner hva jeg mener? Jeg er så redd for at barnet mitt skal bli selvopptatt og heve seg over andre på et vis - så jeg forsøker å ikke fokusere så veldig mye på at han er flinkere enn så mange andre. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forhindre det ved et slikt medlemsskap? Hvordan omtaler dere denne foreningen overfor deres barn? Men, altså, på den annen side føler jeg absolutt et behov for å være medlem. Forutsatt at jeg ikke tar feil da. Jeg er jo strengt tatt ikke mye i tvil, men tenk jeg jeg tar feil!Folk rundt ham sier han er lynende intelligent, men hvor intelligent? Dette er slike ting somgjør at jeg vegrer meg litt for et medlemsskap...
Ingen fare, de føler seg ikke mer over de andre enn vi voksne legger opp til, og kanskje på linje med de andre hvis deres evner blir verdsatt på samme måte som fotball og korps. Som alle andre barn trenger de nok oss voksne til å vise at vi har tro på dem og kan peke på deres gode egenskaper når verden går dem imot. Jeg vil dessuten tro at det er vanskeligere å heve seg over andre når de av og til får treffe andre av samme kaliber.

Vi snakker ikke om foreningen som et sted de møter intelligente barn, men bare et sted de kan leke med andre barn enn til vanlig. De vet jo litt om hva det dreier seg om, men knytter det mer til at de av og til føler seg utenfor og de problemene det gir enn intelligens.

Heidi
Foreldrekontakt
Posts: 513
Joined: Mon 10. Sep, 2007 6:01
Location: sætre

Re: Blir bare så sliten, og trist...

Post by Heidi »

Hvordan fungerer medlemsskap i foreningen? Det er nok helt feil og sikkert forferdelig dumt av meg, men jeg føler liksom det blir en litt sånn klan-greie, om du skjønner hva jeg mener? Jeg er så redd for at barnet mitt skal bli selvopptatt og heve seg over andre på et vis - så jeg forsøker å ikke fokusere så veldig mye på at han er flinkere enn så mange andre. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal forhindre det ved et slikt medlemsskap?
Denne har jeg tygd lenge på Floken. Jeg undrer meg bare på hvordan tanken om en Klan-greie kan dukke opp, og trenger en forklaring på det. Hvis vi på noen måte framstår som en klan, noe som er veldig negativt ladet for meg, så trenger jeg og flere med meg en forklaring på hvordan vi kan unngå det.

I lykkelige barn kan du være så anonym som du vil, men du kan også velge å stikke hodet fram og bidra både i den offentlige og de interne debatter. De fleste som er medlemmer i Lykkelige barn er det fordi det gir et fellesskap med andre som opplever de samme utfordringer i hverdagen. Noen velger å bidra på forumene, mens andre følger med fra sidelinjen. Noen velger å være med på treff for at barn og voksne skal møte andre de kan dele erfaringer med. I tillegg har vi det både gøy og sosialt på treffene.
I Lykkelige barn som i andre organisasjoner er det noen som fører ordet mer enn andre. Slik vil det alltid være, men vi oppfordrer i aller høyeste grad alle til å bli aktive på forum og treff.
Jeg kjenner meg heller ikke igjen i redselen for at barnest skal bli selvopptatt. Dette har jo noe med hvordan man presenterer saken for barnet. Det er jo kjempeflott at barna har evner over gjennomsnittet, dette dyrker vi jo både i sport og musikk. Jeg sier ikke vi skal dyrke fram intellektet, men vi skal følge opp barna våre og gi dem det de etterspør. Barn skjønner når de er anderledes og en forklaring på hvorfor mener jeg bare er av det gode. Så må man også huske å forklare at ikke alle er like, at ikke medfødte evner, eller mangel på sådanne gjør deg til et bedre eller dårligere menneske enn andre.
Våre barn fortjener også å kunne være stolte av det de oppnår, de fortjener ros og oppmuntring for det de får til, akkurat som andre barn fortjener ros for sin innsats.
For oss har medlemsskap i Lykkelige barn vært helt avgjørende for gutten vår sin selvfølelse, han vet nå at han ikke er alene. Selv om barna i foreningen er veldig forskjellige på mange måter, så virker det som om de kjenner hverandre igjen på en måte det kan være vanskelig å forklare før man har opplevd det. For meg er slike opplevelser verdt all den tid og innsats jeg legger ned i arbeidet med denne foreningen.
Jeg ønsker meg masse nye medlemmer som blir med å forme foreningen videre slik at flest mulig vil oppleve fellesskapet og rausheten som preger møteplassene våre :)
Heidi, mor til 2

Post Reply