Har dere tid til å ta en titt her? :)

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
Maddi
Posts: 2
Joined: Tue 08. Sep, 2009 8:39

Har dere tid til å ta en titt her? :)

Post by Maddi » Tue 08. Sep, 2009 11:02

Siden jeg er helt ny her så vil jeg starte med å si hei til alle sammen! :) HeiHei! :)

Da jeg kom for å hente dattern min i barnehagen i dag henvendte en av de ansatte seg til meg og begynte å snakke litt løst og fast om jenta mi. Etter en stund spurte hun veldig forsiktig om jeg hadde hørt om "Lykkeligebarn", og om jeg kanskje kunne tenke meg å lese litt her inne. Så her sitter jeg da.... Litt usikker, litt redd, litt "liten", litt sliten, litt fortvilet og veldig lykkelig! :lol:

Jeg aner ikke om jeg har noe her å gjøre for å være helt ærlig. Samtidig vet jeg ikke hvor ellers vi passer inn heller.
Jeg har ei lita jente på 2,5 år. Min lille engel! :) Jeg har aldri tenkt på henne som spesiellt begavet, men at hun er ganske kvikk har jeg jo lagt merke til.
Andre mennesker kommenterer også ofte dette. Men "normalen" hos så små barn er jo så bred, så jeg regner med (kanskje håper??) at ting jevner seg mer ut nå etter hvert. Samtidig er jeg redd for å ikke se og dermed ikke møte henne på hennes behov hvis det skulle være slik at hun er over gjennomsnittet skarp. Så om noen kan være litt mer objektive enn meg så hadde jeg blitt veldig glad!

For oss handler dette mer om hennes tanker, vurderinger og adferd enn hva hun "kan", hvis dere forstår meg?
Ja, hun var tidlig ute språklig, og har et utrolig godt ordforråd! Interesserer seg for alfabetet(kan ikke riktig rekkefølge altså!) og hvilke ord som begynner med hvilke bokstav og slike ting. Teller til 20, kan de fleste dyr osv. Hun er generellt ei "opp og frem jente" og har hele tiden hatt en serdeles god motorikk. Men jeg er litt bekymret for henne...
Hun er veldig aktiv! Det har hun bestandig vært. Våken og aktiv! Det er jeg glad for! Men bekymringen min er oppførselen. Hun er veslevoksen, svarer, kommenterer, diskuterer, kverulerer på MYE og er sta som et esel! Jada, vi er i trassalderen og alt det der, men jeg føler sterkt at dette er noe annet. Jeg så det med en gang hun ble født! Og ved hjemreisekontrollen på sykehuset husker jeg godt legens kommentar: " Dere kommer til å få det livatt hjemme. Dette er ei jente våken jente!"
Hennes måte å reflektere over ting, tenke tilbake, huske osv får meg til å bli helt satt ut. Samtidig som hun da fort kan bli sett på som litt "oppsternasig", har hun også en utrolig empati for både mennesker og dyr. Vi har f.eks en bok om regn, hvor det på et bilde sitter en katt utenfor et hus. Hun kan begynne å gråte når hun ser bildet, fordi den stakkars katten ikke kommer inn i huset! Hun er var for stemninger og andres følelser.
Hun har en vannvittig fantasi! Hun kan ofte leke med ting som ikke er der. Er dette noe jeg bør forsøke å begrense f.eks?

Det er alt for vanskelig for meg å forklare alt dette skriftlig, så det blir vel mer svada. Det er heller ikke meningen å virke negativ i forhold til henne, for det er jeg absolutt ikke! Jeg har ei utrolig flott jente med en sterk personlighet, og utrolig mange flotte egenskaper! :D Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal møte henne

Huff dette ble surrete.. men men.. kanskje det er lettere hvis noen spør meg om noe konkret?
Kommenter gjene :D

PIA
Medlem
Posts: 214
Joined: Thu 13. Sep, 2007 6:38

Re: Har dere tid til å ta en titt her? :)

Post by PIA » Wed 09. Sep, 2009 2:43

Da har jeg lest hva du opplever og det er verken ukjent eller uvanlig for meg.
Har selv tre hb barn og hvis jeg ser tilbake, beskriver du foresten veldig bra det jeg opplevde (mange andere her antagligvis også).
Høybegavelse handler ikke om å kunne eller vite, det er mer har evne til det. Kanskje leser datteren din ikke, men vet nøyaktig at ord i seg selv inneholder informasjon...
...jeg kan anbefale deg å prate med foreningens foreldrekontakt. Der blir du hørt og få mye innspill. Særlig i "startfasen" ;) er det lurt å snakke om dette. Forumet er også et bra sted å veksle ut tanker.

Fint at du ble henvist til lykkelige barn, det styrker oss i det vi gjør her :D
Pia

Maddi
Posts: 2
Joined: Tue 08. Sep, 2009 8:39

Re: Har dere tid til å ta en titt her? :)

Post by Maddi » Wed 09. Sep, 2009 7:20

Tusen takk for svar! :)

Da er jeg klar for å maile foreldrekontakten! Men hva skal jeg skrive?? Skal jeg skrive noe om jenta mi?
*grønn* :oP

User avatar
ieva
Medlem
Posts: 623
Joined: Tue 09. Oct, 2007 8:29
Location: Holmestrand

Re: Har dere tid til å ta en titt her? :)

Post by ieva » Wed 09. Sep, 2009 7:35

For det første vil jeg takke deg for din åpenhet. Det er alltid utfordrende å skrive ned en slik historie. Det er forstålig at du har blandede følelser. Jeg er enig med Pia i at de bør ta kontakt med foreldrekontakten vår for en forpliktende samtale. Hvis barnehagen har henvist deg til oss, har de nok grunnlag for det. Her i foreningen - både på det lukkede forumet vårt og på treffene - kan du møte mange andre i samme situasjon som kan dele erfaringer og reflektere sammen med deg. Samtidig kan din jente møte likesinnede, noe som har fått mange av barna i foreningen til virkelig å blomstre.

Når du sender epost til foreldrekontakten, kan du fortelle det samme som her. Det holder. Lykke til!

killaq
Posts: 3
Joined: Thu 17. Sep, 2009 11:16

Re: Har dere tid til å ta en titt her? :)

Post by killaq » Thu 17. Sep, 2009 1:37

hei! Så fint å lese det du skriver. Kjenner meg igjen i mye. Særlig det litt rare håpet om at han vokser det fra seg. Fint å høre noen andre uttrykke det også. Min er 6 år nå og jeg er kjempespent på hvordan han kommer til å få det på skolen. :)

Post Reply