Livet i familien med smarte barn

Velkommen til LykkeligeBarn's åpne forum.

Forumet er åpent for alle.
Vil man ha skrivetilgang må man registrere seg.
Foreldre, pedagoger, lærere og andre kan delta i diskusjonene. Husk at eventuelle svar fra foreningens medlemmer står for deres egen regning, og ikke nødvendigvis gjenspeiler foreningens meninger.

Vi håper forumet kan gi en gjensidig innsikt i hvordan det er å ha med barn med særlige forutsetninger (bmsf) å gjøre.

Det er nå utført en rekke endringer på sikkerheten på forumet.
- recaptcha er aktivert for godkjenning av registrering
- Det er aktivert Spambot med IP sjekk fra kjente adresser.
- Man må nå validere registrering av ny bruker med epost som blir sendt til oppgitt epost før tilgang blir gitt.

Moderators: Moderatorer, Foreldrekontakt

Post Reply
Gilja
Posts: 1
Joined: Sun 19. Sep, 2010 7:43

Livet i familien med smarte barn

Post by Gilja »

Dette innlegget skrev jeg først på Mensas forum, men fikk rådet å prøve her inne i steden:

Har en åtteårig sønn som er godt over gjennomsnittet intelligent. I tillegg til oss foreldre består familien også av storesøster (11) og lillesøster (4). Søstrene er også de over gjennomsnittet intelligensmessig, men ikke like ekstremt som broren sin.
Sønnen har en del sider som jeg har skjønt kan være ganske typiske for begavede barn:
- nesten grenseløst vitebegjærlig hvis det er noe han blir interessert av
- er veldig verbal, og vrir og vrenger på beskjeder han får for å kunne tolke dem til sin egen fordel
- er opptatt av rettferdighet (hvertfall til sin egen fordel...) og innser ikke at det må stilles litt andre krav på en fireåring enn en åtteåring
- er veldig direkte i sitt språk, og har ikke noen fingertoppsfølelse for hva han bør si og ikke si.

Han kan være verdens skjønneste unge, morsom, tillitsfull, oppfinnsom, nesten strålende! Men når noe ikke går hans vei reagerer han ofte med å eksplodere, skriker høyt, trampe i gulvet og kaster ting omkring seg.

På skolen går det ganske bra, vi har hele tiden hatt god kontakt med rektor og klasselærer, og han får ekstra matte en time i uken med en egen lærer på sitt nivå.

Utfordringene vi støter på som foreldre er hvordan vi kan gi ham det han behøver (inngående svar på hans spørsmål, verbalt korrekt formulert informasjon, bemøte hans ærlige språk uten å bli irritert etc) og samtidig gi ham trening i å møte den "vanlige" verden der folk formulerer seg upresist og blir støtt av hans direktehet og vitebegjær. Og samtidig gi store- og lillesøster det de trenger og bekrefte dem. Det er veldig lett att det blir den som skriker høyest som får mest oppmerksomhet og som alt må anpasses etter.

Trenger jeg å si at storesøster er veldig lei av broren sin...? Og jo mer irritert hun blir på ham, jo mer igler han seg innpå for å være nære henne (for han vil være med henne, men skjønner ikke hvordan han skal gjøre) og så blir hun ennå surere og avvisende.

Det blir jo også ofte utfordringer i forhold til besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn etc, når han ikke reagerer/oppfører seg som "vanlige" barn.

Er det noen som har erfaring fra familieliv med å balansere et veldig intelligent barn sammen med mer normalintelligente søsken?

- Gilja

Thrane
Medlem
Posts: 105
Joined: Fri 16. May, 2008 8:03

Re: Livet i familien med smarte barn

Post by Thrane »

Jada, det høres jo ikke helt ukjent ut. Vi har også en minstemann som passer ganske godt med beskrivelsen din og som ikke er spesielt populær hos sine brødre. Det er en del sjalusi og vi har et svare strev med å klare å fremheve det hvert enkelt barn er flinkt til. Heldigvis begynner de store å bli store nok til at vi ganske enkelt kan forklare dem det, men jeg skal ikke påstå at vi fått det til...

Husk bare at de andre sannsynligvis også har sine sterke sider, begavelse kommer i mange varianter og ikke alle er like synlige, men det er også ganske sterkt arvelig. Derfor prøver vi å skille dem mer og mer, og la dem finne og utvikle sine egne sider i stedet for å konkurrere med hverandre.

Post Reply