Barnekonvensjonen i Norge

Aktuelt, oktober 2021: Vet du hva som EGENTLIG står i Barnekonvensjonen om utdanning?
Lykkelige barn har gått til kilden - de seks offisielle språkene i FN - i forbindelse med at det skal lages ny opplæringslov i Norge.

Vil du vite mer etter å ha sett gjennom animasjonen under, anbefaler vi FNs egen forklaring til Barnekonvensjonens artikkel 29. Den er på ni sider og finnes (på engelsk) på refworld.org (oversatt til norsk på regjeringen.no). Et sitat fra norsk oversettelse er gjengitt nederst sammen med flere relevante lenker.

PS Alternativer dersom animasjonen ikke kjører som den skal:

 

Hva er problemet?

Ordlyden på engelsk sier at ‘Utdannelsen skal rettes mot å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner til sitt fulle potensiale’; «to their fullest potential»:

”education of the child shall be directed to the development of the child's personality, talents and mental and physical abilities to their fullest potential”.

Barnekonvensjonen forutsetter altså at det enkelte barn skal være sentrum i sin egen utdannelsesprosess, og at utdanningen skal være “child-centred, child-friendly and empowering”.

I den norske oversettelsen heter det derimot at utdanningen skal «ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig». Uttrykket "så langt det er mulig" gir en reservasjon som er både uheldig og upresis.

Uttrykket kan forstås på minst to ulike måter:

  • Så langt det er mulig for den enkelte elev å nå

  • Så langt det er mulig for skolen å tilpasse for den enkelte elev.

Vi mener det er den siste ordlyden som er gjenganger i forståelse og praksis – jamfør for eksempel begrunnelsen for unntakene som gjelder evnerike barn i dagens opplæringslov:

”Elevar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet. Men særleg evnerike elevar er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa opplæring […]. I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane.” (Fra Ot prp-nr-46-1997-98 kap.31)

Dette er fra forarbeidet til eksisterende lovverk, men er i aktiv bruk, senest i høringsnotatet til den nye opplæringsloven (mer om den under).

Se også for eksempel denne veiledningen fra Kunnskapsdepartementet datert 25.febr.2009:

”Opplæringsloven fastsetter at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger (det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring). Innenfor rammen av de ordinære ressurser som er stilt til disposisjon – noe som kan variere – har alle i rimelig grad krav på oppmerksomhet ut fra den enkeltes behov.” (Direktelenke)

Dette viser:

  • At barn med stort læringspotensial per definisjon ikke har rett til spesialundervisning

  • At skoler har kun en betinget plikt til elevtilpassa opplæring for disse elevene («i den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det»).

Lykkelige barn tror at den uheldige norske oversettelsen har fått spre om seg og er med på å redusere kvaliteten i opplæringstilbudet.

Konsekvensen av den upresise norske oversettelsen rammer skjevt. Jo større avstand det er mellom barnets opplæringstilbud og dets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner, jo større er risikoen for å bli fortolket som et objekt for undervisning istedenfor et subjekt under utdanning, slik barnekonvensjonen legger opp til.

I mars 2021 sendte Lykkelige barn derfor en «bekymringsmelding» til Kunnskapsdepartementet der vi påpekte farene ved bruk av den norske oversettelsen i tilknytning til arbeidet med ny opplæringslov. Det er denne loven som er nå sendt på høring med svarfrist 20. desember 2021.

 

Sitat | Originalt innhold og forståelse, FN

“Mens artikkel 28 fokuserer på partenes forpliktelser med hensyn til å etablere utdanningssystemer og sikre alle tilgang til disse, framhever artikkel 29 nr. 1 den individuelle og subjektive retten til en bestemt kvalitet på utdanningen. I samsvar med konvensjonens vektlegging av at det er viktig å ta hensyn til barnets beste, framhever denne artikkelen budskapet om at utdanningen må sette barnet i sentrum: at det sentrale formålet med utdanningen er å utvikle det enkelte barnets personlighet, talenter og evner, i erkjennelse av det faktum at hvert barn har sine unike karaktertrekk, interesser, evner og lærebehov.”
— Konvensjonen om barnets rettigheter. Generell kommentar nr.1 (2001) Artikkel 29 nr.1: Utdanningens formål (Pkt.9 s.4)

Sitat | Norsk anvendelse, regjeringen

“Forpliktelsene i FNs konvensjon om politiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13, protokoll nr. 1 til Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 2 og FNs barnekonvensjon artiklene 23, 28 og 29 omtaler ikke bare krav om tilgang til grunnopplæring, men også gjennomføring av opplæring og målet om å utvikle barns evner.
I barnekonvensjonen artikkel 29 bokstavene a og c er dette formulert slik:
a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, […]”
— Høringsnotat (2021) - Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven, fra kap. 57.2.1 Norges internasjonale forpliktelser (s.547)
 

Lykkelige barn har merket seg at høringsnotatet denne gangen (i motsetning til høringen sommeren 2020) nevner Barnekonvensjonens artikkel 29 (i avsnitt 57.2 s.547) - men fortsatt i en gjengivelse som anvender den upresise norske oversettelsen. Høringsnotatet knytter dessuten ingen tanker om at dette legger føringer for kvaliteten i tilbudet til alle elever: Etter sitatet fra artikkel 29 nevnes riktignok behovet for at støttetiltak til barn med nedsatt funksjonsevne skal være reelle, og dét er jo bra. Men det er ingen koplinger mellom artikkel 29 og elever med stort læringspotensial, til tross for at denne elevgruppen da blir den eneste elevgruppen skolene kan gi tilpasset opplæring «i den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det» og blir den eneste elevgruppen som ikke har rett til spesialundervisning (lenke) – et prinsipp som foreslås videreført. (Søk etter «Norges internasjonale forpliktelser» på denne lenken til høringsnotatet).

Også det nye lovforslaget savner altså en tydeliggjøring av at målet for opplæringstilbudet til den enkelte elev skal ha sin tilknytning til egenskaper ved barnet. Selv om prinsippet om «barnets beste» nå er presisert i lovforslaget, har lovarbeidet tydelig fokus på hva som er lettest og mest praktisk for skolen/skoleeier. Lykkelige barn er derfor svært bekymret for at den nye opplæringsloven vil medføre en forlengelse av gjeldende praksis i skolene - f.eks. ved at elever med stort og ekstraordinært læringspotensial blir veldig mye overlatt til seg og i praksis ikke får nødvendige tilpasninger.

Det nye lovforslaget inneholder altså ingen løsning for elever med stort og ekstraordinært læringspotensial som ikke blir møtt og forstått i sin skolehverdag. Tvert imot er det et stort spørsmål om alle norske elever får den kvaliteten i sitt opplæringstilbud som de har rett på ifølge barnekonvensjonen.

Lykkelige barn kan ikke slå seg til ro med dette, men kommer tilbake med både videre debatt og høringssvar.

Også Norge må ha som mål at alle barn skal få utvikle seg til sitt fulle potensial - uansett hvilke evner og potensialer det er snakk om.

Kilder