Evnerike barn er like forskjellige som alle andre barn. Det er stor variasjon i egenskapene til de evnerike barna. De har til felles at de ønsker å lære, forstå og oppdage, de kan ha uvanlig mye energi, og etterspør ofte logiske argumenter som begrunnelse for forklaringer som gis av de rundt dem (Smedsrud & Skogen, 2016)

Elever med stort læringspotensial er en elevgruppe som ønsker å lære, utforske, forstå sammenhenger, stiller avanserte spørsmål og har et høyt innlæringstempo. Læringsstilen til elever med stort læringspotensial er ofte holistisk og kan oppstå som en «alt-eller ingenting» stil. Det betyr at de opplever et «Aha!» øyeblikk når de «plutselig skjønner det», dvs at de ikke går gjennom en lineær stegvis prosess for å lære, og hvis man spør om de kan forklare prosessen for hvordan de kom frem til svaret er det ikke alltid de kan det- de bare skjønner det (Silverman, 1989). Eksempler på dette kan være barn som begynner å prate sent, men når de først begynner å prate så snakker de 14 ord-setninger, eller et barn som ser på andre som sykler og øver seg mentalt frem til hen vet hvordan å balansere, og så sykler uten vanskeligheter, eller et barn som ikke lærer seg å gå et skritt om gangen – de begynner å løpe (Silverman, 1989). Undervisning på skolen er bygget opp på en stegvis innføring i pensum gjennom repetisjoner og, dette er ingen anbefalt løsning for barn med stort læringspotensial. “I skolen trenger de ofte færre repetisjoner og kan raskere forstå begreper innenfor sitt område enn hva jevnaldrende kan.” (NOU 2016:14, Mer å hente s.19)

Definisjon

I forskningen finnes det flere definisjoner som beskriver elever som har høyere kognitiv kapasitet og som har et stort potensiale til å nå høyere faglige nivåer. De kalles ofte evnerike, begavede, eksepsjonelle og elever med stort læringspotensial. Evnerike barn er definert som de 5% mest evnerike på et alderstrinn, hvilket betyr at for hvert 20. barn så er det sannsynlig en som kan betraktes som evnerik utifra denne definisjonen (Skogen & Idsøe, 2011). Utdanningsdirektoratet bruker begrepet elever med stort læringspotensial som defineres som elever med sterke behov og potensial innenfor akademiske fag som matematikk, lesing/skriving/språk, naturfag, teknologi, samfunnsvitenskap eller kreative/estetiske fag, og som kan transformere sitt potensial til talent kun dersom disse behovene blir identifisert og møtt i et rikt og responderende læringsmiljø (Idsøe, 2014).

Begrep

Jøsendalutvalget sitt argument for å bruke begrepet elever med stort læringspotensial var at det “bedre dekker mangfoldet og heterogeniteten i elevgruppen slik utredningen viser. Alle elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap enn jevnaldrende” (NOU 2016:14). Videre sier Jøsendalutvalget at «Elever med stort læringspotensial er ikke nødvendigvis høytpresterende, men de har et stort potensial for læring på ett eller flere faglige områder. Kategorien elever med stort læringspotensial (10 til 15 prosent av elevpopulasjonen) inkluderer elever med ekstraordinært læringspotensial (2 til 5 prosent av elevpopulasjonen)» (NOU 2016:14, Mer å hente s.8).