Evnerik? Stort læringspotensial? Uforløst?
Hvordan skal disse begrepene forstås? Og hva skal slike karakteristikker i det hele tatt tjene til?
Film ved Ella C. Idsøe og Trude Alfsvåg i regi av Lesesenteret (Universitetet i Stavanger), postet til YouTube i 2018.
Denne filmen gir en informativ gjennomgang av hva slags elever vi snakker om når vi bruker begreper som evnerik og stort læringspotensial. Den forklarer også dette med høytpresterende versus uforløst læringspotensial.
Hensikten med å definere slike grupper er å øke forståelsen, slik at skolen blir bedre rustet til å gi tilbud som er tilpasset den enkelte elev. Jo større avstand det er til resten av elevkullet, jo større er behovet for god tilrettelegging. Tilretteleggingen for elever med stort læringspotensial blir enklere og mer effektiv når skolen ser og forstår den store spredningen mellom disse undergruppene elever.
Jøsendalutvalget sier blant annet dette (i NOU 2016:14):
“Elever med ekstraordinært læringspotensial har særlig behov for at det tilrettelegges for en undervisning som tar utgangspunkt i deres personlige læring.”
Jøsendalutvalget sier tidligere i samme kapittel også blant annet dette:
”Identifisering handler om mer enn kartlegging ved hjelp av tester og prøver. Elever med stort læringspotensial er en mangfoldig gruppe med ulike styrker og utfordringer. Det er derfor nødvendig å ha et perspektiv på identifiseringsprosessen som inkluderer elevenes emosjonelle, faglige, sosiale, fysiske og psykiske behov. Her er noen eksempler på relevante kilder som kan brukes, og som bør ses i sammenheng med hverandre:
Resultater som sier noe om elevens kunnskapsnivå, ferdigheter, prestasjoner og progresjon.
Observasjoner som viser tegn på atferd som forbindes med stort læringspotensial eller underytelse.
Informasjon fra eleven selv, foreldre, jevnaldrende, pedagoger og andre som har kjennskap til barnet.”
Lykkelige barn kan legge til at en i tillegg bør være oppmerksom på dette med dobbelteksepsjonalitet. Kort fortalt innebærer dette at eleven i tillegg til stort læringspotensial også kan ha lærevansker, ADHD, ADD, autisme, eller en eller annen fysisk hindring (for eksempel relatert til syn eller hørsel). Slike kombinasjoner kan føre til at læringspotensialet og lærevansken kamuflerer hverandre.
Kilder og kreditering
Lenke til pdf-versjon av NOU’en: regjeringen.no.
Lenke til kap.5.1 i online-versjon av NOU’en: regjeringen.no.
Videoen er produsert som ressurs i forbindelse med Språkløyper - Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019.
Hele ressurspakken finnes på https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/mellomtrinn/elever-med-stort-laeringspotensial.